NorgeMindre tro på Forsvarets krigsevne

Ole Dag Kvamme28/06/201714 min
Soldater fra 2. bataljon fikk taktisk transportstøtte under skarpskyting i Setermoen skytefelt. / 2. battalion and armoued battalion during live fire exercise with Brigade Nord at Setermoen firing range.
TROR IKKE PÅ FORSVARET:  Stadig færre tror på Forsvarets evne til å håndtere trussel om krig, viser Forsvarets siste innbyggerundersøkelse. Her gardister i kontakt med «fienden» under øvelsen Vinterstrid, ledet av kadett fra Krigsskolen. Foto: EDVIN WIGGEN DAHL/FORSVARET

Stadig færre tror på Forsvarets evne til å håndtere krig. Et økende antall mener også Forsvaret er for lite. Forsvarets innbyggerundersøkelse viser også at halvparten av Norges befolkning frykter dataangrep. 

Av OLE DAG KVAMME/oledag@aldrimer.no

Forsvaret publisert onsdag sin årlige undersøkelse, om nordmenns holdninger til forsvarsspørsmål.

Mens tre av ti nordmenn fryktet cyberangrep i 2011, var antallet steget til fem av ti, altså halvparten i 2017. Dermed overtar denne frykten toppen av trusselvurderingen i befolkningen. Flere er redde for cyberangrep kriminalitet og vold i samfunnet, og terrorisme og terrorangrep.

Om størrelsen på Forsvaret, viser undersøkelsen at seks av ti mente den var for liten i 2015. De siste ti årene har antallet steget til 62 prosent i fjor og 64 prosent i år.

Omdømme

Forsvarets generelle omdømme har styrket seg noe, men er fortsatt lavere enn tidligere år. Rundt 65 prosent har hatt et godt inntrykk av Forsvaret de seneste årene. I fjor falt dette klart fra 64 til 52 prosent, som er en markant nedgang. I år er det 56 prosent. Men oppfatningen av evnen til å håndtere oppgavene sine fortsetter å synke.

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)

FRYKTER MEST: Tabellen viser en oversikt over hva svarerne i Forsvarets innbyggerundersøkelse frykter mest, og utvikling år for år. Kilde: RAPPORT

«Det er tre primære drivere som bidrar til at omdømmet lander på dagens nivå. Befolkningens vurdering av medieomtalen av Forsvaret blir i 2017 vurdert som mer positiv enn i 2016. Noe som bidrar til å øke Forsvarets omdømme. Stadig flere mener at Forsvaret er meget nødvendig noe som bidrar til å styrke Forsvarets omdømme, en trend vi har sett fra 2014-2017. Forsvarets oppgavehåndtering vurderes noe svakere i 2017 enn i 2016. Dette bidrar til å trekke ned omdømmet noe og er en del av en trend i løpet av de siste tre årene.» heter det i undersøkelsen.

Minst tror på krigsevne

Undersøkelsen viser at folk har størst tro på Forsvarets evne til å håndtere naturkatastrofer, men minst tro på Forsvarets evne til å håndtere en trussel om krig.

Befolkningen er splittet i synet på Forsvarets arbeid med å sikre norsk suverenitet og å forsvare Norge. Henholdsvis 31 og 29 prosent mener Forsvaret gjør og vil kunne gjøre en god jobb, men 33 og 42 prosent mener Forsvaret gjør og vil kunne gjøre en dårlig jobb. Kvinner vurderer Forsvaret vesentlig bedre enn menn på disse områdene, heter det i undersøkelsen.

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)

VOLDSOMT FALL: Fra 2014 ser man et særdeles klart fall i befolkningens tro på Forsvarets evne til å håndtere sine oppgaver, særlig synker det når det gjelder å kunne forsvare landet, og sikre norsk suverenitet. Kilde. RAPPORTEN

«Inntrykket av Forsvarets bidragsevne til å møte truslene ble noe forbedret i perioden 2011-2013, forble relativt uendret frem til 2014, og har falt noe frem til 2016, mens det i årets måling har stabilisert seg på nivået fra 2016. Den største endringen finner vi i Forsvarets evne til å møte trusselen mot krig/angrep på norsk territorium. Inntrykk av Forsvaret på dette området har falt siden 2013, og falt vesentlig mellom 2014-2016. I 2017 fortsetter fallet på denne egenskapen, men i mindre grad enn i perioden 2014- 2016.»

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform  www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.

Ole Dag Kvamme

Ole Dag Kvamme er frilansjournalist med base i Kristiansand. Han har tidligere arbeidet i eller for Fædrelandsvennen, Agderposten, NTB, Aftenposten og Forsvarets Forum. Kvamme har også vært lektorvikar i journalistikk ved Mediehøgskolen NLA Gimlekollen 2014. Han er utdannet statsviter fra Universitetet i Oslo.

One comment

  • Bjørn Humblen

    03/07/2017 at 12:14

    General Mood skal ha sagt at Hæren idag knapt er istand til å forsvare en bydel i Oslo. Skal Norge kunne sikre innbyggernes sikkerhet og landets suverenitet hjelper det ikke med nye U-båter og fly. Vi må ha store nok styrker på bakken. I Sverige har antallet bydeler som er utenfor den svenske statens kontroll, såkalte «no-go sones», økt fra 55 til 61. Dette er områder hvor politiet ikke tør å gå inn i og hvor svensk suverenitet er opphørt å gjelde. Antallet fremmedkulturelle med militær bakgrunn eller erfaring er større enn den svenske hæren. Fly og U-båter hjelper ikke når «fienden» alt bor i byene dine. Millioner av mennesker er på vei til Europa og antallet bare øker år for år.

    En stat som ikke har kontroll over eget territorium og hvor kvinner blir voldtatt på offentlige arrangement uten at noen griper inn er en stat i oppløsning. At de fleste innvandrere er unge enslige menn i stridsdyktig alder skaper en demografisk ubalanse og en økt risiko for etablering av en 5. kolonne i landet. Norge bør vurdere å reetablere grensefestningene og bygge opp et sterkt grenseforsvar mot Sverige. Problemet er ikke Russland, men at store deler av Østlandet ligger helt åpent for angrep eller massiv innvandring fra svenske områder. Den tilsvarende utviklingen ser vi i Tyskland, Belgia og Nederland og derfra er ikke veien lang gjennom Danmark til Sverige og Norge.

    Det er beklagelig at politikerene har mistet kontrollen over situasjonen og hverken viser vilje eller evne til å løse problemet. Ettersom vi må anta at de fleste av dem handler bevisst må det være lov å spørre hva som er formålet med denne utviklingen. De må jo ha beveggrunner som gjør at deres eget lands suverenitet og egne innbyggeres sikkerhet kommer i annen rekke. I et demokrati må vi kunne stille de folkevalgte til ansvar for det er jo de som har skapt denne situasjonen. At mediehus synes å støtte opp om utviklingen er neppe noe å undre seg over. De er avhengig av pressestøtte og må antas å bære til torgs meninger og holdninger som regjeringer og ledende politikere ønsker.

    I tillegg til å øke Hæren og HV i antall må Norge følgelig intensivere utdanningen av disse til å klare å mestre kamp i byer og tettbygde strøk. Dette vil kunne supplere politiet og hindre at disse mister kontrollen over norske byområder (Grorud-dalen, Grønland, mv.), Det hjelper ikke å stikke hodet i sanden. Vi har et problem og det vokser dag for dag. Norge kan ikke vente til problemet når våre egne hager. Det er grenser for hvor mange ikke-produktive medlemmer av samfunnet vi kan klare å forsørge før økonomien bryter sammen. Østlandet og Finnmark er ikke beskyttet av fjord og fjell og vil kunne gå tapt om ikke NATO, EU og Russland stopper den massive migrasjonsbølgen snarest.

    Reply

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.