Norge– Norge bør kjøpe færre F-35 enn planlagt

Foto: TOM REYNOLDS/LOCKHEED MARTIN/FORSVARET
Foto: DARRIN RUSSEL/LOCKHEED MARTIN/FORSVARET
FÆRRE FLY: Forsvarsledelsen åpner for å diskutere antall nye f-35 kampfly som skal kjøpes, slik at Forsvaret også får råd til nye maritime overvåkingsfly i Nordområdene. Foto: DARRIN RUSSEL/LOCKHEED MARTIN/FORSVARET

Dersom forsvarsbudsjettet ikke styrkes, mener forsvarsledelsen det er nødvendig å redusere antallet F-35 kampfly som anskaffes. I stedet bør Norge prioritere å kjøpe nye maritime overvåkingsfly.

Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no

Det er noen av konklusjonene i notatet «Ressurstilpasset forsvarsstruktur», som ble behandlet på forsvarssjefens ledergruppemøte 22. og 23. juni i år. Notatet gjør rede for hva slags forsvarsstruktur som er mulig å få til dersom en av regjeringens to hovedskisser til framtidig forsvarsbudsjett blir lagt til grunn, enten et nullvekstbudsjett eller en svak økning på 0,5 prosent av forsvarsbudsjettet. Det var nemlig dette som var bestillingen fra regjeringen til forsvarssjefen da oppdraget om å utarbeide et fagmilitært råd (FMR) ble gitt 1. oktober i fjor.

Forsvarssjefen har imidlertid valgt å gå for et annet alternativ, der han håper å få mer penger.

Les mer: Her er forsvarssjefens ønskeliste

Les mer: Orion blir erstattet av droner

Les mer: Hæren vender tilbake til Finnmark

Les mer: Sjøforsvaret må ta store kutt

Les mer: HV kan bli redusert med 12.000 personer

Vil bytte kampfly mot MPA

I dokumentet aldrimer.no nå kan avsløre innholdet av, og som er datert 10. juni i år, kaster forsvarsledelsen en brannfakkel inn i den hjemlige forsvarsdebatten.

Her foreslår nemlig Forsvarsstaben å redusere antallet nye F-35 kampfly som Norge skal kjøpe. Det er planlagt en anskaffelse av inntil 52 nye kampfly, 48 til operativ virksomhet og fire treningsfly som skal stå i USA. Men med en videreføring av dagens forsvarsbudsjett eller bare en svak vekst, mener forsvarssjefen at dette ikke lenger er en riktig prioritering.

I stedet foreslår forsvarssjefen å omfordele penger slik at det blir mulig å anskaffe nye maritime overvåkingsfly som kan erstatte de gamle P-3 Orion overvåkingsflyene som opererer fra Andøya flystasjon i dag.

«Antall F-35 må vurderes i forhold til en justert ambisjon og anskaffelse av nye MPA prioriteres høyere enn en full kampflyanskaffelse», heter det i dokumentet.

Neste generasjon maritime overvvåkingsfly heter P-8 Poseidon. Den maritime overvåkingskapasiteten i Nordområdene er helt avgjørende for at Norge skal kunne levere på det kritisk viktige oppdraget fra NATO og USA om å holde kontroll på hvor de russiske strategiske atomubåtene og resten av Nordflåten befinner seg til enhver tid. Spesielt Russlands strategiske atomubåter anses for å være et førsteslagsvåpen.

Maritim overvåkingskapasitet er en kritisk mangel i NATO i dag, viser dokumenter som aldrimer.no sitter med gjenparter av.

Rygge blir styrket

«Ressurstilpasset forsvar» er modellen der Forsvaret har minst ressurser. I løsningsforslaget til hvordan Luftforsvarets framtidige organisering skal løses innenfor knappe rammer, slås det fast i notatet at man da vil ønske å samlokalisere nasjonal luftoperasjonssentral (NAOC) og Luftforsvarets ledelse på Rygge flystasjon utenfor Moss.

I tillegg foreslår forsvarssjefen at styrkeproduksjonen av F-16 i perioden 2018-2020 styrkes vesentlig, for «å gi økt operativ evne i overgangsfasen» fram til de nye kampflyene innfases. Luftforsvaret har i dag store problemer med å levere nok flytid, slik at de færreste F-16-pilotene får nok flytimer til at de tilfredsstiller NATOs minimumskrav.

Forsvarssjefen ønsker også å styrke tilgangen på teknikere slik at man reduserer tiden hver flymaskin må stå på bakken i forbindelse med vedlikehold.

Videre forslås det følgende tiltak:

  • Støttesystem til bruk i targeting innfases og videreutvikles i alle taktiske kommandoer.
  • Luftvern videreføres med MSAM («medium range» SAM-batteri, red. anm) for å kunne dekke fire geografisk adskilte områder, og deler kan deployeres til lntOps (internasjonale operasjoner, red.anm). Baseforsvaret tilføres taktiske RPAS (droner, red. anm) og kan inngå til støtte for LVBn (Luftvernartilleribataljonen, red.anm). Narretiltak og spredningskonsept vurderes for å øke beskyttelsen ytterligere.
  • Kontroll- og varslingskjeden fornyes gjennom anskaffelsesprosjektet P2078 (nye bakkeradarer, red. anm) for å tilfredsstille kravet fra NATO med opprettholdelse av RAP (recognised air picture/radarbilde, red. anm) og QRA (Quick Reaction Alert er en NATO-beredskap med 15 minutters responstid på eksempelvis to norske kampfly med base i Bodø, red. anm). ARS (air control centre, red. anm) redundanskapasitet etableres i en mobil TACS (tactical air control system, red. anm) løsning på Ørland.
  • TACS (tactical air control system, red. anm) vil få kapasitet til selv å produsere et RAP (recognised air picture/radarbilde, red. anm) og deler skal kunne deployeres som «Deployable Air C2» (C2: Command & control, red.anm).
  • P3C/N Orion overvåkingsfly (og Andøya flystasjon) og DA-20 Jet Falcon (som brukes til elektronisk krigføring, red. anm) utfases, og nye MPA (maritime patruljefly, red. anm) og et mindre antall store RPAS (droner, red.anm) etableres i en maritim overvåkningsskvadron på Evenes. Overvåkningsskvadronen dekker NATOs kritiske kapasitetsgap innen JISR (Joint Intelligence, Surveillance and Reconnaissance, red. anm) og ASW (anti-submarine warfare, red.anm).
  • Helikopterstøtten til Sjøforsvaret videreføres som planlagt med Bardufoss som base for Kystvakt-helikoptrene og Haakonsvern som base for fregatthelikoptrene, men med følgende endring; 8 helikopter støtter fregattvåpenet og 6 støtter Kystvakten.
  • 339 skvadron på Bardufoss flytter til Rygge for å øke robusthet i beredskapsoppdraget og tilgjengelighet for SOF-trening og oppdrag (spesialstyrkene, red.anm). Samtidig vurderes det om antall skrog og årsverk kan reduseres. Det pågår p.t. en vurdering om antall skrog og årsverk kan reduseres. Ni nye SOF-helikoptre anskaffes og etableres på Rygge samtidig med at Bell-412 tas ut av strukturen fra ca. 2020.
  • Det vurderes BFF-tiltak (BFF: Beredskapssystemet for Forsvaret) som gjør sivile helikopter tilgjengelige til TTH- og MEDEVAC-oppdrag.
  • Taktisk lufttransport videreføres med fire C-130J Hercules transportfly med base på Gardermoen.
  • Det anbefales også at COB-avtalene (avtaler om forhåndslagre for USA i Norge, red.anm) justeres slik at Sola tas ut til fordel for Rygge, og at Bodø tas ut til fordel for Bardufoss.

Vil ikke svare

Forsvarsstaben vil overfor aldrimer.no ikke kommentere enkeltstående detaljer fra dokumentene som vi omtaler innholdet av.

– Forsvaret ønsker ikke å kommentere spekulasjoner eller enkeltheter i arbeidet som pågår med et fagmilitært råd. Vi vil komme tilbake med hele det fagmilitære rådet når dette arbeidet er ferdigstilt i oktober i år, sier major Linn Therece Johansen, pressetalsperson for forsvarssjefen.

 

Kjetil Stormark

Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

One comment

  • Øivind Hansen

    10/08/2015 at 02:16

    ser dere har knagger for Andøya, Evenes, Orionfly, f-35, Ørland osv
    Hva med en for nord Europas største kampflybase Bodø hovedflystasjon

    Reply

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.