
UNYANSERT: Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener kritikken av publiseringen av den nye kartbasen over hemmelige militæranlegg er unyansert. Det uttaler avdelingsdirektør Mona Strøm Arnøy. Her NSMs operasjonsrom for overvåking av mulige dataangrep mot Norges IKT-infrastruktur. Foto: NSM/NTB SCANPIX
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener den harde kritikken for publiseringen av kartbasen over militære anlegg og områder i Norge er unyansert og hviler på et dels feilaktig grunnlag.
Av ERIK TUMYR / post@aldrimer.no og KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
Det skriver avdelingsdirektør Mona Strøm Arnøy i NSM i en e-post til Aldrimer,no.
Kartbasen for «Luftbårne sensorsystemer» ble publisert 1. september i år, for å forenkle veildningen og godkjenningsprosessen for de som ønsker å operere droner i Norge.
Skal beskytte
På NSMs nettsider påpeker etaten at databasen er opprettet som del av arbeidet med å føre «kontroll med fotografering og filming fra luften» og for å «skjerme detaljer ved militære og andre forbudsområder».
Les mer: Avslører topphemmelige forsvarsanlegg
Les mer: NSM avviser kritikken
Les mer: Massiv taushet
Les mer: Alarmen går over hele landet
Hjemmelsgrunnlag for publiseringen var «Forskrift om kontroll med informasjon innhentet ved bruk av luftbårne sensorsystemer», som ble vedtatt av regjeringen i juni i år.
«I databasen omtales det kun hvilke områder det er forbudt å bruke sensorer», skriver Arnøy. Hun påpeker at øvrige opplysninger om hva slags type anlegg som skjuler seg bak markeringene av skjermingsområder på kartet, ikke fremgår av selve kartbasen.
«(Aldrimer.nos spørsmål) angir langt flere detaljer enn det er mulig å lese ut av databasen uten annen og dypere kunnskap. Kartbasen viser ikke disse detaljene, selv om noe selvfølgelig er observerbart. Graderingsnivået på installasjonene er heller ikke offentlig kjent og er heller ikke mulig å lese ut av databasen», skriver Arnøy. Og legger til:
«Det er også slik i forskriften at det er fullt mulig å utelate installasjoner fra databasen slik at det blir ikke riktig å si at fremmed etterretning vil vite hvilke installasjoner Norge IKKE har.»
Hard kritikk
NSM får likevel meget hard kritikk fra flere eksperter, som mener at publiseringen av de nye dataene nettopp har satt Norges forsvarsevne og sikkerhet i fare, nøyaktig det kartbasen var ment å beskytte.
Les mer: — Rikets sikkerhet er satt i fare
Les mer: Forsvarsekspert: — Å herregud
Les mer: Tidligere e-topp: — Dette er helt sykt!

KRITISK: Forsker Ståle Ulriksen er en av ekspertene som er sterkt kritisk til publisering av kartbasen. Foto: ALDRIMER.NO
«NSM mener at bildet som fremstilles i kritikken er unyansert. Arbeidet forut for publiseringen har vært gjenstand for en forvaltningsprosess, med etablering av lovverk, utarbeidelse av forskrift der alle relevante aktører har hatt anledning til å uttale seg. I denne prosessen har flere hensyn blitt veiet opp mot hverandre», svarer NSMs avdelingsdirektør.
«Vil NSM foreta seg noe på bakgrunn av kritikken? I så fall hva?»
«NSM forholder seg til oppdrag gitt av overordnet politisk myndighet», lyder det korte svaret fra Arnøy.
Veiledningsplikt
NSM understreker at etaten har en veiledningsplikt fordi brudd på forbudet mot å filme og fotografere militære og andre skjermingsområder er straffbart ved lov. I forskriften er det fastsatt at denne veiledningen dels skal skje gjennom publisering og vedlikehold av «en ugradert oversikt over forbudsområder», der det også er angitt hvilke forbud som gjelder.
«Bruken av sensorer fra luften har hatt en voldsom utvikling de senere år. Regelverket berører derfor svært mange flere enn for bare noen få år siden. Hensynet til borgernes forutberegnelighet ift håndhevelse av et forbud og eventuelt straffeansvar har nok derfor veiet tungt», skriver Arnøy.
Noe er utelatt
Hun legger til at det faktisk er anlegg som ikke er blitt inkludert i kartbasen på grunn av definerte og særskilte beskyttelsesbehov.
«De publiserte forbudsområdene er basert på innmeldinger fra objekteierne etter verdivurdering av skjermingsbehovet, og fastsatt av respektive departement. I henhold til forskriftens § 4, andre ledd, kan NSM «…unnlate å publisere forbudsområder hvor dette er påkrevd av sikkerhetsmessige hensyn.» Ingen områder, der slike sikkerhetsmessige hensyn er fremsatt, er offentliggjort», understreker Arnøy i sitt skriftlige svar.
Informasjon fra Forsvaret
«Har NSM foretatt kontroll av om deler av denne informasjonen er å betrakte som gradert og/eller skjermingsverdig? I så fall, med hvem/hvilke etater?»
«Det er informasjonen om detaljer fra forbudsområdene som kan være sikkerhetsgradert – ikke områdene i seg selv. Det er ingen bygninger, eksempelvis, som i seg selv er sikkerhetsgradert. Imidlertid kan det være aktivitet, materiell, personell og rutiner innenfor området som kan kreve slik beskyttelse. Det er objekteiers egen verdivurdering som legges til grunn for hva graderingsnivået skal være for informasjon fra det enkelte forbudsområdet», svarer Arnøy. Ifølge NSM er innholdet av kartbasen utarbeidet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet (FD).
«Jf forskriftens § 3 fastsetter FD forbudsområdene, herunder geografisk utstrekning, graderingsnivå og hvilke forbud som gjelder – basert på verdivurdering fra Forsvaret», understreker avdelingsdirektøren.
Må være åpen
Hun avviser at kartbasen i stedet for å bli lagt ut helt åpent kunne ha blitt gjort tilgjengelig i form av pålogging, for eksempel med Bank-ID, slik at norske myndigheter kunne ført tilsyn med hvem som fikk tilgang til informasjonen.
«Brudd på forbudet kan medføre straffeansvar etter lov om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold § 6, jf. §3. Det er derfor viktig for borgerne at det er mulig å orientere seg om hvor slike forbud gjelder. Forbudene gjelder for alle, og håndhevelse av straffebestemmelsen forutsetter derfor publisering», insisterer NSMs avdelingsdirektør.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.