DebattNy LTP gambler med Norges sikkerhet

DEBATT: Den nye langtidsplanen for Forsvaret innebærer fortsatt gambling med Norges sikkerhet. Landet vil trolig ikke få et forsvar som møter den sikkerhetspolitiske situasjonen i overskuelig fremtid, skriver artikkelforfatterne.

Av Albert Bolstad, Espen Fiskebeck, Claus Hoff, Nordan Helland, Marit Høie, Per Barth Lilje, Jo Daniel Liseth, Jan Kristian Mardal, Arvid Gunnar Moltubakk og Eivind Johannes Pettersen. Medlemmer av Høyre.

Regjeringen fremla i dag forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke Jensen innledet med å påpeke viktigheten av et forsvar som sikrer nasjonal suverenitet, og som gjør Norge relevant som alliansepartner i NATO. Det ble også understreket at man må legge opp til en struktur som faktisk blir finansiert på lengre sikt, og at Forsvaret ikke kan være en salderingspost der man justerer bevilgningene etter de kortsiktige variasjonene i norsk økonomi. Det skal anskaffes sårt tiltrengte stridsvogner til Hæren, det skal satses sterkere på luftvern, og levetiden på kystkorvettene skal forlenges.

Det ble imidlertid allerede i statsministerens innledning avslørt at regjeringen har lagt seg på et ambisjonsnivå som er betydelig lavere enn det Forsvarssjefen (FSJ) anbefalte i sitt militærfaglige råd (FMR) i 2019. I følge Regjeringen skal nemlig forsvarsbevilgningene økes med kun 16,5 milliarder kroner fra 2020 til 2028.

I FMR 2019 ble det fremmet fire alternativer (A, B, C og D), hvorav alternativ A er det eneste som ifølge forsvarssjefen (FSJ) «etablerer et forsvar som kan møte de aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringene i nærområdene våre». Alle alternativer vektlegger en gradvis økonomisk økning fra et videreført 2020-budsjettnivå med 3 milliarder kroner i 2021, 6 milliarder kroner i 2022, 9 milliarder kroner i 2023 og 12 milliarder kroner i 2024. Fra 2024 økes stigningstakten i oppbyggingen av alternativene A, B og C slik at alternativ A ligger 25 milliarder kroner over videreført 2020 budsjettnivå innen 2028, alternativ B ligger 20 milliarder kroner over og alternativ C 15 milliarder kroner over.

I økonomisk forstand vil regjeringen dermed gi oss alternativ «C+». I strukturell forstand vil regjeringen gi oss et forsvar i tråd med det som ble vedtatt i gjeldende LTP, dvs. uten essensielle strukturelle økninger som f.eks. en ekstra hærbrigade, helikoptre til Hæren, flere ubåter og fregatter, og en styrking av HV. I følge forsvarssjefen har regjeringen anbefalt en struktur som i hovedsak er i tråd med det laveste ambisjonsnivået i sitt fagmilitære råd (altså alternativ D), men der oppbygging av kapasiteter og styrking av bemanningen kommer senere enn ønskelig fra et fagmilitært ståsted.

Under den påfølgende pressekonferansen ble forsvarsministeren konfrontert med at regjeringens forsvarspolitiske ambisjoner ligger «milevis» unna det minimum som FSJ har anbefalt (dvs. alternativ A). Til dette påpekte forsvarsministeren at det er politikernes oppgave å gjøre slike prioriteringer. Samtidig innrømte han at politikerne tar risikoen ved å velge et alternativ som ikke møter den sikkerhetspolitiske utfordringen med åpne øyne.

Det gjenstår å se hvilken strukturutvikling Stortinget beslutter i behandlingen av LTP. Erfaringsmessig vil det trolig ende med visse kompromisser, der noen strukturelementer tilføyes på bekostning av andre, men uten at det samlede ambisjonsnivået endres. Å basere LTP på et lavere ambisjonsnivå enn alternativ A gir dessuten en risiko for fremtidige omkamper om enkeltkapasiteter, noe som trolig vil svekke muligheten for en helhetlig og langsiktig strukturutvikling.

Vi som signerer dette innlegget konstaterer at politikernes evne til å erkjenne risiko ikke nødvendigvis utvikler seg i samsvar med utviklingen i trusselbildet, og at Norge selv etter snart åtte år med det presumptivt mest forsvarsvennlige styringspartiet ved roret neppe vil få et relevant forsvar før det eventuelt inntreffer sikkerhetspolitiske hendelser som fremtvinger andre prioriteringer. Da kan det være for sent!

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.

Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.