ANALYSE: Mens statsminister Erna Solberg bak lukkede dører er åpen om at hun fortsatt ikke har noen intensjon om å nå 2-prosentmålet innen 2024, øker USAs bekymring over den norske regjeringens manglende innsatsvilje i NATO. USAs ambassadør til Norge ønsker dialog og en myk linje. Andre på amerikansk side tar imidlertid til orde for mer hardhendt press og offentlig kritikk av Norge.
Av KJETIL STORMARK / ansvarlig redaktør / kjetil@aldrimer.no
Dersom denne kritikken blir fremsatt, kommer den trolig til å komme fra andre siden av Atlanteren, fra Pentagon, State Department (det amerikanske utenriksdepartementet) eller Det hvite hus. Det er en sterkt økende sannsynlighet for at slik kritikk vil kunne bli rettet mot Norge, fordi den negative signaleffekten av Norges manglende innsatsvilje er så stor. «Det er vanskelig å få andre land til å slutte solidarisk opp om satsingen i NATO dersom ikke ett av de aller rikeste landene, Norge, ikke gjør det», sier en velinformert kilde til Aldrimer.no. På amerikansk toppnivå opplever man at det spesielt er statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) som står i veien for at Norge skal føre en mer aktiv politikk for å nå målet om å bruke minst 2 prosent av BNP til forsvarsformål innen 2024.
Landets regjering har en fordømt plikt til å ivareta innbyggernes sikkerhet og å styre slik at denne sikkerheten også blir løpende ivaretatt i framtiden.
USAs president Donald J. Trump har gjentatte ganger vært ekstremt tydelig på at NATOs europeiske medlemsland må ta en vesentlig større del av kostnadene av de militære utgiftene i forsvarsalliansen. Trump har skapt usikkerhet ved om den kollektive forsvarsgarantien i artikkel 5 i Atlanterhavspakten skal gjelde for NATO-land som ikke bidrar med en tilfredsstillende andel av fellesutgiftene. Det har skapt usikkerhet rundt NATOs framtid. Forsvarsalliansen er lite verdt dersom medlemslandene ikke kan stole på at den kollektive forsvarsgarantien utløses den dagen man trenger det. Dette viser at debatten og oppfølgingen av 2-prosentmålet også er vevd tett sammen med spørsmålet om NATOs framtid.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Dersom vi blir angrepet her i nord, er Norge helt avhengig av å få alliert hjelp. Og spesielt amerikansk militær bistand. Dersom det er snakk om et fullskala strategisk overfall, og dersom ikke får slik bistand raskt nok, vil det bare være snakk om dager før Norge blir redusert til en vasallstat med begrenset selvråderett. Norges forsvar er i dag så lite at forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har vært tydelig på at han ikke lenger kan løse sitt oppdrag. Forsvaret kan ikke lenger forsvare Norge. Vi kan ikke levere på våre allianseforpliktelser. Det er dramatisk.
Høyre og Frps landsmøter har i flere år slått fast at i ulike vedtak at 2-prosentmålet skal gjelde og at dette bør gjennomføres innen NATO-fristen i 2024. Men det bryr statsministeren seg fint lite om. Erna Solberg opplever ikke dette som forpliktende for hva slags politikk regjeringen skal føre. Erna Solberg er enerådende og egenrådig. Ingen tør å utfordre henne. Det er noe ganske spesielt over et partileder som ikke respekterer sitt eget landsmøte. Overfor sin nærmeste krets og i interne fora er Erna helt åpen på at hun fortsatt ikke legger 2-prosentmålet til grunn for regjeringens budsjettprioriteringer. Det slipper hun unna med, fordi Erna står så sterkt som hun gjør i eget parti og i regjeringen.
Kilder i det politiske miljøet forteller til Aldrimer.no at USA de siste månedene har trappet opp presset.
Men det er en farlig linje. Manglende krise- og situasjonsforståelse kan koste oss dyrt den dagen Norge blir satt på en ny og avgjørende, sikkerhetspolitisk prøve. Vi har vært der før. 9. april 1940 marsjerte tyske soldater inn i Norge. Fem blodige okkupasjonsår fulgte. De som aldri har opplevd noe annet enn velstand og fred i Norge kan ha vanskelig for å tro at noe slikt kan skje igjen. Det er selvsagt naivt, men denne naiviteten representerer kanskje noe av det normalt ganske uskyldsrene norske demokratiet (sammenliknet med mye av det vi ser i utlandet) som vi alle elsker. Men denne naiviteten kan ikke statsministre og regjeringsmedlemmer tillate seg. Landets regjering har en fordømt plikt til å ivareta innbyggernes sikkerhet og å styre slik at denne sikkerheten også blir løpende ivaretatt i framtiden. Her mangler Erna og den sittende regjeringen den nødvendige forståelsen av alvoret.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
De siste årene er den sikkerhetspolitiske situasjonen sterkt forverret. På mange måter er situasjonen farligere nå enn under den kalde krigen. Der ideologien tidligere stod mot hverandre på hver side av Atlanteren, og ga forutsigbare adferdsmønstre, spiller irrasjonelle og ofte langt mer personlige motiver hos nøkkelpersoner i dag en langt større rolle under internasjonale kriser. Behovet for å beskytte egen rikdom og makt kan skape et ønske om å skape en fiende som gjør at egne innbyggere samler seg bak landets leder. Det er et mulig scenario både i Russland og USA. I tillegg er det langt større gråsoner nå enn før, der hybrid krigføring, cyberangrep, propagandaoperasjoner og forsøk på innblanding i andre lands valg allerede foregår over en lav sko. Dette kan når som helst føre til en utilsiktet eskalering dersom noen mister hodet. Det er ikke mer enn noen få dager siden INF-avtalen med forbud av mellomdistansemissiler med atomvåpenstridshoder ble begravet.
Svekkede bånd til vår viktigste allierte, sammen med en svak, nasjonal forsvarsevne, er en livsfarlig kombinasjon.
At USA, Norges nærmeste allierte, stadig presser på for å få en endring av den norske forsvarspolitikken, er ikke til å bli overrasket over. Det som er mer overraskende, gitt at Donald Trump sitter ved roret i Washington D.C., er hvor stille amerikanerne fortsatt går i dørene. Men kilder i det politiske miljøet forteller til Aldrimer.no at USA de siste månedene har trappet opp presset. USAs ambassadør til Norge, flaggkommandør Kenneth J. Braithwaite, har i det stille gjennomført flere politiske samtaler på toppnivå med ulike partier der han har gjort kjent USAs bekymring. Han har her signalisert et ønske om innspill om hva USA kan gjøre for å få Norge til å levere på 2-prosentmålet. Ambassadøren står for en myk tilnærming, men har samtidig latt det skinne gjennom at han er under sterkt press høyere opp i den amerikanske administrasjonen for å skjerpe tonen. Dersom Norge ikke tar rev i seilene og regjeringen viser at den har en plan for å nå 2-prosentmålet innen 2024, ønsker andre i Trump-administrasjonen å gå ut med åpen kritikk av Norge og statsminister Erna Solberg.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Norge er det eneste NATO-landet med grense til Russland som ennå ikke har nådd 2-prosentmålet. Det er ingen hemmelighet hva USA mener. I et brev til statsminister Erna Solberg 19. juni i fjor, slo Trump fast at «det blir stadig vanskeligere å forsvare overfor amerikanske borgere hvorfor noen land fortsetter å unnlate å nå våre felles sikkerhetsforpliktelser». Det er ganske klar tale. Det er svært uklokt å overse anmodningen om økede norske forsvarsbudsjetter og møte den med den type styringsarroganse som Erna for øyeblikket gjør. Trump er en uforutsigbar president. Norge bør ikke gjøre noe som kan sette relasjonen til USA i fare, like lite som vi bør outsource det daglige forsvaret av Norge til USA. En sterk allianseforbindelse, kombinert med en sterk, nasjonal forsvarsevne, vil gi en mer forutsigbar og tryggere sikkerhetspolitisk situasjon her i nord. Svekkede bånd til vår viktigste allierte, sammen med en svak, nasjonal forsvarsevne, er derimot en livsfarlig kombinasjon.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.
Share On
