For lang responstid, for dårlig samarbeid og mangel på åpenhet. Det er noen av ankepunktene mot politiet og PST etter terroren i Bærum.
Et ekstern granskingsutvalg har nå gjennomgått myndighetenes håndtering av terrorangrepet 10. august i fjor.
I utvalgets rapport får politiet og PST kritikk på flere punkter.
Utvalget er kritisk til den lange responstida og mener den burde og kunne ha vært kortere.
I rapporten konkluderes det også med at PST burde tatt en bekymringssamtale med gjerningsmannen Philip Manshaus (22) etter å ha blitt tipset om ham sommeren 2018.
Samtidig får PST og politiet kritikk for dårlig samarbeid og manglende åpenhet.
Tok for lang tid
«Responstidskravet i tettstedskategorien med 20 000 innbyggere eller mer var på dette tidspunktet at 80 prosent av hasteoppdragene skulle ha en responstid på under ti minutter», påpekes det i rapporten.
Patruljen som var nærmest moskeen da meldingen kom inn om det pågående angrepet, befant seg ved Steinsskogen gravlund, rundt 12 kilometer unna. Ingen av de to betjentene var lokalkjente, og de måtte bruke karttjenesten Google Maps for å finne fram. Veien Google Maps viste, var imidlertid ikke den raskeste veien, og patruljen brukte rundt 20 minutter på å komme til Al-Noor moskeen.
Ifølge rapporten kunne patruljen trolig ha vært 4–5 minutter raskere på stedet dersom de hadde kjørt korteste vei.
Anbefaler mer åpenhet
Manshaus har selv uttrykt at terrorangrepet i Christchurch på New Zealand i mars 2019 var en inspirasjon for ham.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
PST endret sin trusselvurdering i kjølvannet av angrepet i Christchurch, men offentliggjorde ikke den nye vurderingen før to dager etter angrepet i Bærum.
Utvalget mener PST burde ha offentliggjort trusselvurderingen tidligere.
Utvalget mener også det er kritikkverdig at PST ikke formidlet trusselvurderingen til særlig trusselutsatte grupper, som muslimske organisasjoner og moskeer.
Samtidig anbefaler utvalget å styrke etterretningsdialogen med Politidirektoratet.
«Utvalget ser et generelt behov for økt oppmerksomhet mot samarbeid og informasjonsutveksling på tvers av offentlige etater og myndigheter», heter det i rapporten.
Bekymringssamtale
Utvalget trekker også fram tipset som PST fikk om Manshaus sommeren 2018. En bekymret person tok da kontakt og beskrev Manshaus’ ytterliggående holdninger.
– Myndighetene kunne, og de burde nok også, ha tatt en avklaringssamtale, en bekymringssamtale, med Manshaus, sa utvalgsleder Anja Dalgaard-Nielsen da evalueringsrapporten ble lagt fram.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
– Men her er det viktig å få fram at en slik samtale kan sende utviklingen til en person i ulike retninger. Den kan medvirke til å avbryte et radikaliseringsforløp, men den kan også medføre at radikaliseringen intensiveres, angrepsintensjonen forsterkes og planleggingen blir mer skjult, fortsatte hun.
Kunne ikke vært avverget
Utvalget tror likevel ikke at angrepet kunne ha vært avverget hvis PST hadde behandlet tipset annerledes.
Tipset ble sjekket, men kvittert ut etter noen uker, og verken Manshaus eller familien ble kontaktet.
– Vi finner at håndteringen av tipset hos myndighetene var proporsjonalt med den bekymringen og informasjonen som forelå, sa Dalgaard-Nielsen.
Hun påpekte at Manshaus ikke kommuniserte sin voldelige intensjon til omverdenen.
(Artikkelen fortsetter under faktaboksen.)
FAKTA om evalueringsutvalget etter terrorangrepet i Bærum
- 18. august, én drøy uke etter angrepet, ble det bestemt at håndteringen til politiet og PST skulle granskes av et eksternt utvalg.
- Utvalget har vært ledet av Anja Dalgaard-Nielsen, som er sjef for Institut for Strategi ved Forsvarsakademiet i Danmark.
- Øvrige utvalgsmedlemmer er: Jacob Ravndal, forsker på høyreekstremisme, Helge Renå, statsviter og forsker ved Universitetet i Bergen, Jakob Ilum, som har erfaring fra Politiets Efterretningstjeneste (PET) i Danmark, Morten Løw Hansen og Jørn Rye Eriksen, begge politifolk og tidligere ledere i politiet og Bushra Ishaq, som er lege og i dag forsker ved MF vitenskapelig høyskole.
- Evalueringen omhandler perioden fra PST mottok tips om Manshaus sommeren 2018 til dagen etter hendelsen i Al-Noor-moskeen. Evalueringen omfatter tipshåndtering, trusselvurdering og operativ innsats.
- Etter planen skulle utvalget levert sin rapport seks måneder etter oppstart, men i forbindelse med koronapandemien ble rapporten utsatt.
Kilde: Politiet/NTB
Manshaus ble i juni dømt til 21 års forvaring for drapet på sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) og det påfølgende terrorangrepet mot Al-Noor islamic Centre i Bærum.
Dommen ble ikke anket og er dermed rettskraftig.
Egen trusselvurdering
Angrepet på Al-Noor-moskeen kom dagen før høytiden id.
– Det hadde vært naturlig om PST hadde utarbeidet en egen trusselvurdering, mener evalueringsutvalget.
Moskeen var nesten tom da terrorangrepet fant sted, men ville trolig vært fullsatt dagen etterpå i forbindelse med at den muslimske høytiden skulle markeres.
– Det er fullstendig korrekt at dette angrepet kunne fått langt, langt mer alvorlige konsekvenser om ikke gjerningsmannens timing hadde vært feil, sa utvalgsleder Anja Dalgaard-Nielsen da rapporten ble lagt fram.
Hun påpeker at PST hadde hevet risikoen for et høyreekstremt angrep fra «lite sannsynlig» til «mulig». Likevel ble det ikke utarbeidet noen egen trusselvurdering i forbindelse med høytiden.
– Det ble ikke gjort, og vi har ikke hatt mulighet til å undersøke nøyaktig hvorfor, sa Dalgaard-Nielsen.
Hun mener en årsak kan være at PST mangler flerkulturell kompetanse og derfor ikke var tilstrekkelig oppmerksom på risikoen.
I den årlige trusselvurderingen ble det trukket fram to scenarioer som PST regnet som mest sannsynlige.
– Det ene er et materiell angrep, som mot bygninger. Det andre er masseangrep mot for eksempel muslimske samlingssteder, sier Dalgaard-Nielsen.
Fornøyd
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) sier hun er fornøyd med at politiet selv tok initiativ til en evaluering av håndteringen av angrepet mot moskeen i Bærum.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Hun trekker fram at Politidirektoratet, PST og Oslo politidistrikt er tydelige på at de vil følge opp rapportens læringspunkter.
– Rapporten er omfattende – over 200 sider – og den konsentrerer seg om politiet og PSTs politioperative forhold. Jeg merker meg at evalueringsutvalget på flere punkter gir uttrykk for at politiet gjorde godt arbeid, men at det også er flere punkter politiet bør lære av, sier Mæland i en kommentar til NTB.
Justis- og beredskapsdepartementet vil gå nøye gjennom rapporten.
– Rapporten anbefaler endringer i lov- og regelverk og i styringen, det skal vi vurdere i departementet, sier Mæland.
(©NTB)
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.
