HEMMELIG KRIG MOT VESTEN: Forfatter og TV 2-journalist Øystein Bogen beskriver i sin nye bok en systematisk og omfattende kampanje der Russland undergraver vestlige demokratier. Foto: THORSTEIN KORSVOLD/ALDRIMER.NO
Boken hans har tittelen «Russlands hemmelige krig mot Vesten». I den beskriver forfatter og journalist Øystein Bogen et russisk regime som systematisk undergraver vestlige demokratier, og har gjennomført en rekke alvorlige angrep. – Situasjonen er mye farligere enn under den kalde krigen, sier Bogen.
Av THORSTEIN KORSVOLD / thorstein@aldrimer.no
– De har hatt noen spektakulære seire, spesielt valgmanipulasjonen i USA. Der lyktes de hinsides det de hadde håpet på. Det pågår en etterforsking av mulig manipulasjon knyttet til Brexit-avstemningen. Og de har etter alt å dømme gjennomført angrep med nervegass i NATO-landet Storbritannia. Slik jeg ser det, har provokative krefter i Russland fått et nær fullstendig frislipp, sier Øystein Bogen til Aldrimer.no.
Russland-ekspert, forfatter og TV 2-journalist Øystein Bogen er ikke i tvil om at Russland over lang tid har gjennomført angrep mot et stort antall vestlige land. I sin nye bok beskriver han en situasjon som er i ferd med å bli meget alvorlig for både Norge og andre NATO-land.
– Jeg kaller det en russisk hemmelig krig mot Vesten. Det er en omfattende og systematisk innsats for å bryte ned tillit i disse landene – men også for å endre politikken, slik at den passer Russland bedre.
– Hvor omfattende er det?
– Min research tyder på at dette har et stort, bredt og dypt omfang som sannsynligvis minst omfatter 20 vestlige land, slår Bogen fast.
Styrt fra toppen
I boken forteller han blant annet om hvordan krefter knyttet til de gamle sovjetiske etterretningstjenestene har fått enorm makt i Russland. Vladimir Putin har selv bakgrunn fra KGB (nå FSB), og både virkelighetsforståelsen, fiendebildene og metodene preger russiske styresmakter – helt til toppen.
Dagens angrep på Vesten må forstås ut fra Sovjetunionens gamle ønsker om å undergrave og splitte vesten – og i særdeleshet NATO-alliansen.
Øystein Bogens bok «Russlands hemmelige krig mot Vesten». Foto: KAGGE FORLAG
Det er likevel to viktige forskjeller: Mens man i sovjettiden ofte relativt enkelt kunne se hva som var forsøk på undergraving eller propaganda, er det i dag langt vanskeligere – godt hjulpet av et uoversiktlig internett. Et annet poeng er at det under den kalde krigen var en slags gjenstidig forståelse av spilleregler. I dag mangler mye av det, og dermed mangler man den stabiliteten som implisitt fantes den gangen to supermakter konkurrerte. Det er farlig, konkluderer Øystein Bogen.
– Sikkerhetstjenestene har fått ekstremt vide fullmakter. Etter min oppfatning risikerer vi en artikkel fem-situasjon, hvis man går for langt. Det er en mye farligere situasjon enn under den kalde krigen.
– I hvilken grad er det styrt fra toppen?
– Jeg tror veldig mye er styrt fra toppen. De mest dramatiske angrepene er utvilsomt det. Men i tillegg er det ting som tyder på at det er skapt en atmosfære der lavere ledd, for eksempel i etterretningstjenestene, kan drive uavhengige forsøk på noe av det samme. Det er noe av det skumleste, fordi det på disse lavere nivåene er en svakere forståelse av hva som kan utløse en eskalering, sier Bogen.
Angrep mot Norge
Akkurat nå tar nervegassangrepet mot mot eks-spionen Sergej Skripal – og datteren Julia – stor plass i mediebildet. Men i boken sin lister Øystein Bogen opp en rekke angrep mot vestlige mål.
I tillegg til den velkjente innblandingen i det amerikanske presidentvalget, viser han også hvordan tyske og franske valg er blitt forsøkt påvirket, og hvordan en rekke propaganda- og hackeroperasjoner har russisk signatur. Også Norge er blitt rammet. Ett eksempel er det mye omtalte dataangrepet høsten 2016 mot Arbeiderpartiet, UD, PST og flere andre. Mindre kjent er det at også oljeindustrien og Nobelkomiteen har vært utsatt for angrep.
Les også: PST, UD og Ap hacket av Russland
«I 2014 ble den norske oljeindustrien rammet av et russisk dataangrep. I 2015 ble Den norske nobelkomité utsatt for et komplott som var ment å påvirke fredspristildelingen. Samme år reiste den russiske visestatsministeren Dmitrij Rogozin i hemmelighet til Svalbard for å utfordre Norges suverenitet over øya via sosiale medier. Hver for seg kunne hendelsene virke tilfeldige, men om man så dem under ett, ante man en sammenheng. Det kunne se ut til at Norge var under angrep; et pågående hybridangrep», skriver Bogen i boken.
Alvorlig situasjon i Sverige
Situasjonen i Sverige beskrives som enda mer alvorlig. På den ene siden utsettes land for en omfattende løgn- og propagandakampanje orkestrert av Russland, skriver Øystein Bogen:
«To svenske forskere har så langt avdekket minst 26 forsøk på å påvirke opinionen i mer russlandsvennlig retning. (…) Helt siden flyktningkrisen i 2015 har russiske statlige propagandaorganer som Sputnik, kjørt ut en flom av artikler som gjør narr av Sveriges liberale flyktningpolitikk. Blant annet er det blitt hevdet at landet er blitt et Mekka for tusenvis av IS-terrorister, at svenske myndigheter sensurerer opplysninger om at muslimske gjenger begår systematiske overgrep mot landets kvinner, og at Sverige står på randen av borgerkrig. Informasjonskampanjen har fått positiv gjenklang på ytterste høyre side i svensk politikk, blant annet skal den nynazistiske organisasjonen Nordiska Motstandsrörelsen ha knyttet tette bånd til russiske høyreekstreme organisasjoner. Kanskje mest skremmende var avsløringen i juni 2017 om at minst to svenske nynazister hadde vært i Russland og fått militæropplæring. Ifølge svensk påtalemyndighet brukte de kunnskapen til å gjennomføre bombeangrep mot asylmottak og mot politiske motstandere i Sverige.».
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
SVERIGE UNDER ANGREP: I 2015 og 2016 ble Sverige utsatt for en rekke propagandafremstøt, i tillegg til regelrette sabotasjeaksjoner. Myndighetene fant siutasjonen så alvorlig at de alarmerte NATO. Senere har landet utplassert stridsvogner på den strategisk beliggende øya Gotland. Bildet: Wartofta kompani p4 som gjennomfører en beredskapskontroll med stridsvogn 122 på Gotland. Foto: BEZAV MAHMOD/FÖRSVARSMAKTEN
Minst like alvorlig er mer fysiske aksjoner som bærer preg av regelrett sabotasje – trolig for å øve på angrep mot kommunikasjon og infrastruktur i landet. En av hendelsene var så alvorlig at landet sendte ut en alarmmelding til NATO.
«Gjennom 2015 og 2016 opplevde Sverige en rekke alvorlige dataangrep og sabotasjeaksjoner mot kritisk infrastruktur, som mange fryktet var styrt fra Kreml. 4. november 2015 ble landet utsatt for et dataangrep som var så omfattende at myndighetene skal ha sendt ut alarmmelding til NATO. Blant installasjonene som skal ha blitt angrepet, var kraftprodusenten Vattenfall, som blant annet driver to kjernekraftverk. I meldingen gikk det frem at man mistenkte den russiske militære etterretningstjenesten GRU for å stå bak. Omtrent samtidig ble radarsystemene til den svenske lufttrafikktjenesten slått ut. All flytrafikk ut fra Stockholm og Göteborg var innstilt i over en time, angivelig på grunn av at en solstorm hadde påvirket radaranleggene. Det var en forklaring som virket pussig. Flere romforskere uttalte at det ikke var noen spesiell solaktivitet i denne perioden.
«Sent om kvelden den 15. mai 2016 deiset en 332 meter høy kringkastingsmast i bakken utenfor Borås. Sabotasjeaksjonen var godt planlagt og utført med tilsynelatende ekspertise. Noen uker tidligere hadde det vært innbrudd hos bedriften som eier masten. Blant annet ble arbeidsklær med logo og spesialverktøy stjålet.
Gjerningsmennene i forkledning kunne derfor ta seg god tid med arbeidet med å løsne de store boltene som holdt konstruksjonen på plass. Flere tusen mennesker mistet både radio- og TV-signaler. I samme tidsrom begynte en Facebook-konto som ga seg ut for å være Sveriges Radio, å spre en falsk melding om at det hadde vært et terrorangrep på Arlanda flyplass. Ifølge meldingen var 34 mennesker drept i angrepet, som altså ikke hadde funnet sted. På toppen av alt inneholdt meldingen et virus som ble lastet ned dersom man trykket på lenken til den falske nyhetssaken. Tre dager senere ble enda en sabotasjeaksjon ved Borås kjent. Denne gangen ble en kabel som betjente nødkommunikasjonen til brann- og redningstjenestene, kuttet. Bruddet førte blant annet
til at minst to meldinger om brann ikke nådde frem til brannvesenet.»
– Jeg stod allerede på nasjonal tv i 2008 og analyserte at de kom til trappe opp og intensivere denne typen angrep. Så på en måte er det ikke overraskende. Viljen har vært til stede. Men at evnen var så stor, det er overraskende, sier Bogen til Aldrimer.no.
Les også: Sverige: Antallet cyberangrep øker
Les også: Frykter væpnet angrep mot Sverige
Les også: Analyse: Sverige er under angrep
– Må kommunisere alvoret
Han beskriver også dramatiske situasjoner i blant annet Finland og Baltikum. Sentralt i Bogens forståelse er at handlingene må sees som del av Russlands militærstrategiske doktrine når det gjelder hybrid krigføring. Den såkalte Gerasimovdoktrinen (oppkalt etter den russiske generalstabssjefen, Valerij Gerasimov) går ut på å å legge press på, skape forvirring i, og undergrave samfunnsmaskineriet og demokratiet i andre land, selv i fredstid. Russerne har med andre ord en målsetting om å trykke på – selv mot antatt vennligsinnede naboer.
TV 2-journalisten er ikke i tvil om at den «hemmelige krigen» foregår i et betydelig omfang. Nå mener han norske myndigheter bør legge større vekt på å snakke åpent om det som skjer.
– Storbritannia har vært i front når det gjelder å eksponere hybridangrep som rammer landet. Norske politikere har på sin side vært stille. Men man bør kommentere og fordømme for eksempel alvorlige dataangrep som kan spores til Russland. Ellers tror jeg også man bør velge en enhetlig kommunikasjonsstrategi. I det ene øyeblikket får man ikke lovprist det bilaterale samarbeidet med Russland. I neste øyeblikk kommer det fordømmelser og sanksjoner via NATO. Det er en dobbeltkommunikasjon som kan forvirre både her og i Russland.
HYBRIDKRIG: Den russiske sjefen for generalstaben, Valeri Gerasimov, regnes som «hybridkrigens far». Foto: VADIM SAVITSKY/MIL.RU
Les også: – Bør informere om hva Russland gjør
– Hvordan opplever du at oppmerksomheten er, når det gjelder disse russiske handlingene?
– Når jeg reiser rundt i landet og holder foredrag opplever jeg at folk ikke er veldig ajour med den trusselen dette er blitt. En del av forklaringen er kanskje at det brukes avanserte tekniske vertøy, slik at dette er vanskelig å forstå. Men kanskje våre egne myndigheter burde tatt et større ansvar for å informere om dette. Fram til februar 2017 – da E-tjenesten kom med veldig klare uttalelser – gjorde Norge veldig lite for å ta opp hva Russland drev med, for eksempel når det gjelder cyberangrep mot Norge.
– Men har du sett en utvikling når det gjelder oppmerksomhet og bevissthet rundt dette?
– Jeg tror nå at en del er i ferd med å synke inn. Samtidig har jeg ikke lyst til at folk skal bli reelt russofobiske. Men man skal være oppmerksom på at ikke alle våre naboland vil oss vel.
USA i en særstilling
I boken beskrives også omfattende angrep og til dels forsøk på valgsabotasje i Tyskland og Frankrike. Der har Russland i tillegg tette bånd til partier og organisasjoner på ytre høyre fløy.
Les også: EU fordømmer russisk propaganda
Men Øystein Bogen er ikke i tvil om at innblandingen i det amerikanske presidentvalget er den mest alvorlige episoden.
– Det som skjedde i USA er i en særstilling. Det er det ingen tvil om. Signaleffekten og den politiske effekten var enorm. Men det er veldig skremmende at man ser drap som i England. Der kan man strengt tatt si at de har brukt masseødeleggelsesvåpen på engelsk jord for andre gang på 12 år. Alexander Litvinenko ble forgiftet med en en ekstremt farlig radioaktiv isotop. Den er produsert ett sted i verden, i Russland. Og igjen ser vi det samme: Nervegassen som forgiftet Sergej og Julia Skripal nå er også produsert ett sted i verden. Det er en rykende pistol, og det virker som om de ønsker å vise den fram. Det er naturligvis skremmende.
– Det russerne gjør, virker det?
– Både ja og nei. Det virker fordi de har hatt noen spektakulære seire, spesielt valgmanipulasjonen i USA. Der lyktes de hinsides det de hadde håpet på. De har fått en bedre kandidat i Trump for Russland enn de ville ha fått i Hillary Clinton. Dessuten lykkes de med å skape kaotiske tilstander og en administrasjon som ikke evner eller vil engasjere seg i utenrikspolitikk. Og signaleffekten overfor mindre NATO-land er enorm: De skjønner at de må passse på: kan det gjøres mot USA, kan det gjøres mot mindre land.
– Men hva med de overordnede målene? Lykkes de med å styrke Russlands geopolitiske situasjon?
– Nei, det vil jeg helt klart si at de ikke gjør. De kutter båndene til verden, og blir mer utsatt sikkerhetspolitisk og økonomisk enn de kunne ha vært. Men vi må huske på at det er mye innenrikspolitikk som gjør at de handler slik de gjør. Og i lengden er jeg overbevist om at Russland og det russiske folket taper på dette.
Les også: USA vil granske russisk valgsabotasje
Les også: Krever gransking av mulig valgfusk
Les også: Obama beordrer valg-hacking gransket
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
PRESIDENTVALG I USA: Valget ble utsatt for omfattende russisk innblanding. Var det tungen på vektskålen, som gjorde at Donald Trump ble president? Foto: GAGE SKIDMORE
Massiv desinformasjon
I etterkant av Skripal-saken, har Bogen registrert det han mener er en massiv desinformasjonskampanje fra russisk side. Landet har presentert over tjue ulike alternative «teorier » om hva som egentlig skjedde. En av dem går ut på at Storbritannia selv utførte angrepet, for så å kunne skylde på Russland. Taktikken er lik den som brukes for eksempel når Russlands allierte i Syria, Bashar al-Assad, beskyldes for gassangrep mot egen befolkning: Da sender russiske propagandakanaler som rt.com og nyhetsbyrået Sputnik ut en mengde teorier som bestrider bevisene, skylder på andre parter og forsøker å tåkelegge og så tvil.
Les også: Mer penger til russisk propaganda
– Etter giftangrepet i Storbritannia så vi en massiv innsats fra russisk side, for å drive desinformasjon. Men Nøkkelpoenget er at vi ikke forholder oss til likeverdige parter som man kan tro like mye på. Russiske myndigheter lyver systematisk. Storbritannias regjering kan på sin side ikke det, fordi de må stå til rette overfor medier, rettsvesenet og en parlamentarisk opposisjon, sier Bogen, og legger til:
– Vi har en forpliktelse til å slippe til begge parter. Men vi må være så kildekritiske at vi ser at den russiske stat har løyet om Krim, nedskytingen av MH-17, støtte til opprørere i øst-Ukraina, og mange andre ting. Det er åpenbart større grunn til å være kritisk til det som kommer fra Moskva, enn til det som kommer fra London.
– Hva kan hensikten med Skripal-saken ha vært? Sett fra russisk side?
– Det er flere indikasjoner på at dette kan sies å være et slags hybridangrep, i tillegg til drapsforsøk. Det synliggjør dessuten hvor alene britene står etter Brexit, og fordi de ikke lenger har en like pålitelig USA-alliert. Og angrepet er bare ett av mange: Vi har sett 14 mistenkelige dødsfall bare i Storbritannia, slår Bogen fast.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
SEREMONI: Russiske soldater med markering ved den ukjente soldats grav rett ved Kreml-murene i hjertet av Moskva. Foto: JEVGENIJ KELIJ/MIL.RU (DET RUSSISKE FORSVARSMINISTERIET)
Tusen nålestikk
Øystein Bogen beskriver de russiske handlingene som «tusen nålestikk». Det han frykter, er at de hver for seg er vanskelige å reagere på. Men at en sterk reaksjon – når den først kommer – kan bli farlig.
– Er vi langt unna en krigsterskel? Og kan vi komme dit?
– De angrepene vi har sett, de hybride angrepene, er ikke alle av den sorten som kan utløse krig. Bare et fåtall kan faktisk sies å være der. Men likevel, det har etter hvert kommet en forståelse i NATO og en del andre organisasjoner at disse tusen nålestikkene vil ha en slags kumulativ effekt. Faren ved det, siden det er så omfattende, er at man blir tvunget til å si stopp. Og da må man snakke i veldig store bokstaver.
***
Aldrimer.no gjør oppmerksom på at artikkelforfatteren tidligere jobbet i TV 2 Nyhetene, sammen med Øystein Bogen.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Share On
