NorgeSjøforsvaret ville spare penger på bergingen

Erik Hattrem13/11/20183610 min
KNM Helge Ingstad ligger utenfor Stureterminalen etter en kollisjon med et tankfartøy. Fartøyet har sunket ytterligere natt til Tirsdag 13.11.18. Foto: JACOB ØSTHEIM/FORSVARET
VALGTE BILLIGERE LEVERANDØR: Sjøforsvaret valgte en billigere leverandør til bergingen av fregatten KNM Helge Ingstad. Nå vanker det hard kritikk mot deler av bergingsoperasjonen etter at fortøyningene røyk og fregatten tirsdag formiddag sank slik at bare en liten del av fartøyet nå er synlig fra overflaten. Det betyr at fregatten nå er å anse som et vrak. Foto: JACOB ØSTHEIM/FORSVARET

Da KNM Helge Ingstad drev mot fjæra i Hjeltefjorden i Øygarden, kontaktet Forsvaret det verdensledende bergingsselskapet Ardent Global. Selskapet som snudde Costa Concordia i 2012 fikk imidlertid avslag på sitt tilbud. «For dyrt», svarte Forsvaret.

Av ERIK HATTREM og MORTEN ØVERBYE / post@aldrimer.no

Tirsdag morgen røyk vaierne som holdt fregatten KNM Helge Ingstad fast i skjærgården i Hjeltefjorden i Øygarden i Hordaland. I løpet av formiddagen sank fartøyet slik at bare en liten del nå er synlig over sjøoverflaten. Det betyr at fartøyet nå er å betrakte som et vrak.

Nå vanker det hard kritikk av både Sjøforsvarets mangelfulle og for sene gjennomføring av bergingsoperasjonen, fra flere av selskapene som kunne ha bistått Forsvaret med å redde fartøyet før det gikk helt galt tirsdag formiddag.

Valgte billigere løsning

Tjisse van der Meer, manager for Emergency Response hos det nederlandske bergingsselskapet Ardent Global,  bekrefter at Sjøforsvaret eller Forsvarsmateriell (FMA) tok kontakt umiddelbart etter at KNM Helge Ingstad kolliderte med oljetankeren Sola TS. Men Forsvaret avslo tilbudet fra Ardent, fordi man angivelig mente at tilbudet var for høyt priset.

Tjisse van der Meer i Ardent Global.

— Vi ble kontaktet men det er egentlig hemmelig hvorfor det ikke ble en avtale om å berge fregatten, sier van der Meer først til Aldrimer.no. På spørsmål om det hadde seg slik at Ardent verken hadde båter eller personell nært nok til at de kunne starte umiddelbar berging, avviser han dette.

— Å jo da, alt dette hadde vi på plass. Men det ble for dyrt sa de (Forsvaret, red.anm) og da gikk de for den prisen BOA forlangte, sier van der Meer.

Det var selskapet Ardent som i 2012 snudde det havarerte cruiseskipet Costa Concordia ved den italienske øya Giglio. Da ble det benyttet norske kjettinger og det syntetiske fibertauet Dextron 12 Plus, produsert av firmaet Offshore & Trawl Supply på Valderøya i Møre og Romsdal.

Ny henvendelse

Grytidlig tirsdag morgen tok Sjøforsvaret på ny kontakt med bergingsselskapet. Da hadde vaierne som holdt KNM Helge Ingstad fast i skjæra røket og fregatten var i ferd med å synke under havoverflaten.

— Da ringte de oss igjen, sier van der Meer. Han svarer slik på hvorfor Sjøforsvaret og FMA gjenopptok kontakten:

— Vel. Skipet sank. Vi har en ny situasjon og dermed er vi akkurat nå i forhandlinger om hva dette skal koste og hvordan det skal løses. Selskapet som i stedet fikk oppdraget framfor Ardent, Boa Management, valgte å forsøke å forankre KNM Helge Ingstad med ti strekk med stålvaier.

— Aldri i verden om vi ville valgt en slik løsning, sier van der Meer tørt, før han avslutter samtalen.

Burde brukt kjetting

Bare noen få kilometer unna den forliste fregatten ligger selskapet Sotra Anchor & Chain. Der kan direktør Jan Vindenes fortelle at de leverte kjettinger da Ardent snudde Costa Concordia. Han retter kraftig skyts mot bruken av vaier. Det er kjetting som er standard i internasjonal berging.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

VAIERNE RØK: KNM Helge Ingstad ble forsøkt sikret til land med stålvaiere. Men mandag røyk to av festene på fartøyets baug. Klokken 06 tirsdag morgen røyk festene på land og deretter resten av vaierne. Foto: JACOB ØSTHEIM/FORSVARET

— Vi har så mye kjetting på lager at hele Sotra nesten synker. Jeg ser de har brukt pingle-vaier til å sikre skipet. Men her, rett i nabolaget, har vi kjettinger med bruddlast på 2000 tonn, sier han. Direktøren er sterkt kritisk til forsøket på å sikre KNM Helge Ingstad med stålvaiere.

— Det ser ut som de har bruk sytråd. Vi har kjettinger de kunne fått på en times varsel, lyder den skarpe kritikken fra Vindenes. Han sier at han er 100 prosent sikker på at KNM Helge Ingstad ikke hadde sunket om bergingsoperasjonen hadde blitt utført på rett måte fra starten av.

— Vi har kunne sikret KNM Helge Ingstad. Forskjellen på kjetting og vaier, er at de har forskjellige dynamiske egenskaper. Kjettingen er tyngre og vil på en annen måte bevege seg dynamisk. De snudde jo Costa Concordia med vår kjetting og den er større enn fregatten, sier Vindenes.

Han er overrasket over at ikke noen av de store og anerkjente bergingsfirmaene som alt ligger i nærheten med sine båter og mannskaper ble benyttet.

To kranbåter

Sjøforsvaret fortalte på en pressekonferanse klokken 11 tirsdag at to kranbåter da var på vei til havaristedet. Men da var det allerede for sent.

— Klokken 0600 røk samtlige sikringer foran på fartøyet. Festepunktene i fjellet ga etter og vaierne røyk. Som følge av det sank baugen ytterligere og fartøyet har nå lagt seg til ro i en posisjon på dypere vann, uttalte kommandørkaptein Håvard Mathisen fra Forsvarsmateriell (FMA), som fikk bergingsoppdraget fra Sjøforsvaret. FMA opplyste at man underveis har brukt sivile underleverandører, herunder Det norske Veritas for analyse og rådgivning.

På den samme pressekonferansen opplyst sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes, at han har iverksatt intern gransking av ulykken. Denne granskingen kommer i tillegg til etterforskningen og granskingen som henholdsvis politiet og Statens havarikommisjon for transport allerede har innledet.

Fortsatt i Stavanger

I Stavanger ligger fortsatt kranfartøyet HLV «Uglen», 15 timers seiling fra ulykkesstedet. Det har den gjort siden kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS ved 04-tiden natt til torsdag. Forsvaret etterspurte tidlig om mulig bistand fra J. J. Ugland som eier kranfartøyet, men valgte aldri å gå videre med dialogen.

Klokken 11:50 tirsdag formiddag hadde J. J. Ugland fremdeles ikke fått noen forespørsel om å bistå i redningsarbeidet.

— Vi er foreløpig ikke engasjert i dette arbeidet. Vi har tilbudt vår assistanse og vi er parat til å bistå, men inntil videre har vi ikke fått noen bestilling eller bekreftelse på at vi skal bistå, sier leder Tommy Christensen ved Uglands Stavanger-kontor til Aldrimer.no.

Kranfartøyet HLV Uglen har en løftekapasitet på 800 tonn. Foto: J.J. UGLAND

HLV «Uglen» har en løftekapasitet på 800 tonn.

— «Uglen» er det fartøyet som løfter tyngst i Norge, og selv det er antakelig ikke nok. Det spørs litt hvilken metode som skal benyttes her, om det skal være et samløft mellom flere fartøyer, sier Christensen om de utfordringene som bergingsarbeidet nå byr på, etter at fregatten sank helt tirsdag formiddag. Han ville imidlertid ikke kritisere bergingsoperasjonen.

— Dette fartøyet er fortsatt ledig og klart til å bistå i redningsarbeidet?

— Det er vi og vi har tilbudt vår bistand, men vi har ennå ikke fått noen bekreftelse på at vi skal det, sier Christensen.

Aldrimer.no har vært i kontakt med Sjøforsvaret for å få en kommentar til kritikken av bergingsarbeidet og opplysningene i denne artikkelen. En talsmann for Sjøforsvaret ønsket tirsdag ikke å svare på muntlige spørsmål og ba om å bli tilsendt en epost med skriftlige spørsmål, for at disse også skulle kunne videresendes til og besvares av Forsvarsmateriell (FMA).

Denne henvendelsen er i skrivende stund ikke besvart.

BOA Management ville tirsdag ikke besvare noen spørsmål om bergingsoperasjonen og den jobben selskapet hittil har gjort for Sjøforsvaret.

— Alle henvendelser om denne bergingen må rettes til Sjøforsvaret, sier Anders Penna, Head of Operations i Boa Management AS til Aldrimer.no.

 

En epost fra Sjøforsvaret tilkjennegir følgende svar på de spørsmål som ble rettet om bruken av vaier:

«Foreløpig er det ingen indikasjoner på at stålwirene eller wireklemmene røk. Det ser ut som det er fjellet som boltene var boret ned i som ga etter, slik at wirene løsnet.

Det ligger wire og klemmer under overflaten som vi ikke har status på.»

Mvh,

Elisabeth Sandberg
Kommunikasjonsrådgiver
Forsvarsmateriell

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform  www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.

Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.

 

Erik Hattrem

Erik Hattrem er journalist med organisert kriminalitet, sikkerhet og forsvarsstoff som spesialområde. Han har tidligere jobbet for Dagbladet og NRK. Hattrem har dekket organiserte banders virksomhet i Norge, 22.juli-saken, forsvarsstoff og offentlig beredskap, terrorisme og utenriksstoff fra konfliktområder.

36 comments

  • Ragnar R

    13/11/2018 at 14:57

    Billigst mulig? Skulle tru det var viktigere å redde 5 000 000 000 Kroner. Hvem er det som jobber i forsvaret for tiden? 17 åringer? Her er det bare å begynne å straffe folk! PS: Jeg stiller ikke opp når det blir krig!

    Reply

  • Morten

    13/11/2018 at 14:59

    NÅ MÅ HODER SNART RULLE!! Fy faen for et vås, helt fra de seilte inn fjorden og frem til nå avslører de hvilke komplette idioter de er, fra bro-offiser til øverste nivå.. Det er helt ubegripelig.. Helt ubegripelig.. Jeg klarer ikke forklare med ord den inkompetansen sjøforsvaret innehar på alle plan.

    Reply

  • Der fartøy synke kan...

    13/11/2018 at 15:45

    Den misforståtte bruken av stålwire var det første som rant meg i hu da siste rest av HI sank. Har aldri sett et skip benytte statisk stålwire ombord som trosse i forbindelse med land- eller ankerfester.

    Kun grov kjetting eller endog kraftige hampetrosser tåler havets dynamiske bevegelser. Stålwire er velegnet til statisk, horisontal strekkbelastning, men er dårlig egnet når bøy oppstår som følge av bevegelser eller anlegg mot eksempelvis fjell som gir stålet en knekk.

    Gnissing mot undervannsfjellet kan ha laget nye hull i HI’s tynne hermetikkhud og ytterligere tonnevis av sjøvann trengende inn kan ha generert bevegelser som har utsatt den statiske wiren for belastninger slikt materiale ikke er ment for.

    Reply

  • Roald Hansen

    13/11/2018 at 15:47

    Forsvaret er ekspert på å ødsle vekk milliarder for så å spare tusenlapper, som igjen per definisjon ødsler vekk enda flere milliarder.

    På tide med en oppryddning i hele denne organisasjonen. Kanskje vi bør gjøre som Island, avskrive hele dritten og bli en amerikansk vasallstat? Et uakseptabelt alternativ som likevel fremstår som bedre enn å fortsette å kaste penger på vårt absolutt inkompetente forsvarsdepartement.

    Reply

    • Roald Polden

      13/11/2018 at 16:03

      Usaklig og dumt. Forsvaret er – som andre offentlige virksomheter – underlagt Lov om offentlige anskaffelser, som legger en rekke føringer for offentlige anskaffelser. Det passer nok aldrimer.no å utelate det fra artikkelen, siden de først og fremst er ute etter å skape sensasjoner og tjene penger.

      Reply

      • Fredrik Olsen

        13/11/2018 at 20:12

        Eneste sensasjon her er vel mangelen på teknologisk innsikt som gjør at man landfester et skip med deplasement på 5290 tonn pluss tusener av tonn med sjøvann ved hjelp av cord-stålwire som alle burde vite ikke er skikket til dette formålet.

        Slik kunnskap betaler vi Marinens ledelse for å besitte eller konsultere. Billigste anbud betyr selvsagt ikke at man går på kompromiss med teknisk sakkunnskap.

        At du ikke skjønner det er helt greit. Det er ikke greit at offentlige beslutningstakere ikke hviler seg på nødvendig tilgjengelig kompetanse men deretter i stedet går ut i pressen med at ”nå er havaristen trygt og forsvarlig festet til land”. Dette er manus for standup-komikere i lang tid fremover.

        Reply

      • Ola Mosberg

        13/11/2018 at 21:18

        Du kan da ikke mene at i en nødsituasjoner skal altså alt diskuteres stolper opp og stolper ned. Er man i en slik situasjon må en ta noen raske avgjørelser for å berge det av verdier som berges kan. Tror nok ikke lov om offentlige anskaffelser kommer til anvendelse her.

        Reply

      • Intet slikt navn

        13/11/2018 at 23:39

        Ja Roald. Forsvaret er underlagt Lov om offentlige anskaffelser.

        Men for all regler finst det unntak i kriser.

        Se punkt: 2.3 Uforutsette omstendigheter gjør at anskaffelsen ikke kan utsettes

        https://www.regjeringen.no/no/tema/naringsliv/konkurransepolitikk/offentlige-anskaffelser-/andre-kolonne/unntak-fra-anskaffelsesforskriften-del-ii/id2564378/

        «Det er videre et vilkår at anskaffelsen ikke kan utsettes i den perioden det tar å gjennomføre anskaffelsen. Dette beror på en konkret vurdering. Det må eksempelvis vurderes om liv eller helse står på spill eller om det er eiendom eller andre verdier som kan bli ødelagt dersom anskaffelsen utsettes.»

        Det viktige punktet her er: eller om det er eiendom eller andre verdier som kan bli ødelagt dersom anskaffelsen utsettes.

        Tror at ein fregatt i fjøresteinene skulle være god nok grunn for eit unntak?

        Reply

  • Ola Mosberg

    13/11/2018 at 15:57

    Ja, ja, dett var dett. Nå er det vel på tide å granske kontreadmiral Stensønes og han nærmeste undersåtter. Dette er den komplette skandale. Her har vi verdensledende firma med topp ekspertise og når de tilbyr sin assistanse så er svaret for dyrt. Dette viser et hav av uvitenhet om hvordan slike situasjoner skal løses. For å si det rett ut, de har null peiling og disse skulle da berge en båt i milliardklassen. Det blir uforståelig. Det ble jo sagt fra samme kontreadmiral at skipet nå lå stabilt. Det kan det da umulig ha gjort og viser gjen en total mangel på kunnskap. Dette med bjergning er ikke for Gud og en hver mann, men spesialister med års erfaring. Selv om nå HI vel må ansees å være et vrak bør vel nå internasjonale bjergingselskap(er) komme inn før enda flere tabber skjer. Hva om nå hele skipet sklir ut på dypt vann? Da skal det koste flesk. I utgangspunktet for å spare noen kroner skjer altså dette. Dette burde kvalifisere om ikke til sparken/avskjedigelse så i alle fall til omplassering av sjefene for de har virkelig fått vist sin udugelighet.

    Reply

    • Sturla Sæthre

      13/11/2018 at 16:09

      Billigere å sørge for at skipet er skikkelig ødelagt, når det først har gått galt. Så slipper man å tenke på reperasjoner og sånne dyre ting. Vi har uansett flere fregatter enn vi har råd til å drifte, så jeg tror ikke vi skal overdrive forsvarets motivasjon til å redde HI. Det blir nok ordnet opp nå når skaden er total…

      I framtiden blir nok rutinen å seile ut på dypere vann, om man går ned. Så slipper man masse utgifter.

      Reply

      • Intet slikt navn

        13/11/2018 at 23:54

        Du har heilt rett Sturla, den fregatten hadde aldri seilt igjen slik tilstanden til Forsvaret er.

        Men vist dei hadde klart å holde den noen lunde flyttende kunne dei vært brukt dei uskade partiene som dele båt for dei andre fartøyene.

        Plus verdien av våpene ombord.

        På bildene såg det ut som om HI hadde eit stk MK48 VLS, denne kan ta 32 stk RIM-162 Evolved SeaSparrow Missiles til stk pris på litt under ein million dollar. Videre så hadde den vel 8 stk NSM til lunder 1 million dollar per stk vist eg husker prisen som blei oppgitt forbindelse med at amerikanerene prøve skutte NSM.

        Vist HI var fullt utrustet med missiler så kostet dette ca 40 millioner dollar eller rett under 340 millioner Norske kroner åleine. Dette er selvsagt i tillegg det sjølv fregatten kostet.

        Så sjølv om HI aldri hadde seglet igjen så hadde vi spart mye penger bare på redde våpene ombord, deler til Aegis systmet hadde vært bære kremen på toppen av det hele.

        Reply

      • Intet slikt navn

        14/11/2018 at 00:13

        Det virkelig store spørsmålet er hadde HI eit NH90 om bord?

        Vist Ja, legg til minst 60 millionar dollar tapt.

        Reply

    • Ex-Kavaleri offiser

      13/11/2018 at 16:38

      Helt enig Ola…spark hele Marinens ledelse, de er fullstendig inkompetente..!

      Antakelig sklir fartöyet nå ned på 30m dyp…..385 kubikk diesel må pumpes ut og en stor våpenlast berges….og skipet må heves….skal vi tippe 200 – 300 millioner på berging..?

      Reply

  • Geir

    13/11/2018 at 17:21

    Med slike dyktig sjøfolk på broen er det nok tryggest for alle andre på sjøen at de ikke seiler. Sett den opp på land et sted så kan de leke der hvor det er trygt.

    Reply

    • Johan Sagvik

      14/11/2018 at 01:06

      Det har blitt sagt at mannskapet skal ut på sjøen igjen raskest mulig.

      Reply

      • Kjell Roger Jørgensen

        05/02/2019 at 19:06

        Firer uten styrmann.

        Reply

  • Christoffer B

    13/11/2018 at 17:58

    Forsvaret har vært på kollisjonskurs med virkeligheten lenge, uten at de ved roret tørr å gjøre annet enn å styre rett fram i frykt for å skade karrieren. Når man først renner på land så skal man spare penger på wire, og ender opp med å senke milliardbeløp i fjæresteinene. Helge Ingstad er en grei metafor for hele systemet.

    Reply

  • olav

    13/11/2018 at 18:14

    dette må få noen hoder til å rulle,først offiser på brua så bergingsansvarlige,man kan ikke spare penger når noe sånt skjer.
    noen må ta hatyen sin å gå

    Reply

  • Jan Solbakken

    13/11/2018 at 18:43

    Helvetes mye experter som sitter bak tastaturet hær, de fleste har vel ikke vært om bord i en båt og slettes ikke berget noen. Kanskje best å klappe igjen før dere driter dere mere ut. Alt som har med slikt arbeid er basert på å ta avgjørelser der og da. I tillegg er slettes ikke alt som nyhetsmediene skriver sant.

    Reply

    • Harald

      13/11/2018 at 19:09

      Jan, leste du ikke artikkelen du kommenterer på? Det kommer jo tydelig frem at gode løsninger ble presentert ansvarshavende – og selv da valgte de en løsning som ikke kan defineres som annet enn direkte flaut.

      Reply

    • Espen Hauge

      13/11/2018 at 21:51

      Helt riktig !!

      Reply

    • Christoffer B

      14/11/2018 at 09:02

      Det er ingenting som er så lett som å være etterpåklok og Sjøforsvaret har nok hatt et rimelig greit tidspress for å få på plass en løsning. Det jeg frykter er at de ansvarlige har valgt den billigste og ikke beste løsningen i frykt for blåruss regimet (i mangel på noe bedre ord) som ser ut til å totalt gjennomsyre den desidert største delen av Forsvaret, nemlig den ikke-operative. Kostnadskontroll er viktig, men dette regimet begynner å få en alvorlig lang track record på å spare noen millioner på en budsjettpost, som ender opp med milliardutgifter på en annen budsjettpost. La oss håpe F-313 også ikke har gått tapt som et resultat av dette.

      Når det gjelder kollisjonen i seg selv er det ingen her som var på brua og de fleste kunne kanskje gjort samme feilen om de har blitt satt i den samme situasjonen. Om det er vakthavende på brua som ikke har håndtert en stressende situasjon, kapteinen som har beordret slitent mannskap til risikabel navigasjonstrening, Sjøforsvaret som ikke har gode rutiner for gjennomføring av slik trening eller har presset på for å maksimalisere treningen under seiling er det bare Sjøforsvaret selv som vet på dette tidspunktet, men noe har sviktet.

      En fregatt er det fartøyet i Norge man må forvente skal ha det ypperste av sjøfaglig kompetanse på brua, den beste treningen å oppdrive og de beste rutinene for å håndtere en stressende situasjon. Om det er menneskelig svikt eller systemsvikt, eller begge, som er skylt i dette blir det viktig å finne ut av, for å kunne si at her er det mye som har sviktet trenger man ikke å være sjømann for å kunne si.

      Reply

  • Øyvind

    13/11/2018 at 19:19

    Mye rart i denne saken, men akkurat dette kan man ikke klandre sjøforsvaret for. De har erkjent at de ikke har peiling på slik berging, og har derfor kontaktet sivile firma for hjelp. Hvem er det da i sjøforsvaret som skal si «Nei nei nei, vaier holder aldri, bruk kjetting!» til ekspertisen de har søkt hjelp fra?

    Enig med han over, utrolig hvor mange eksperter det ble på skipsberging nå i etterpåklokskapen, hørte ingen åpne kjeften om dette før båten sank.

    Reply

    • Ola Mosberg

      13/11/2018 at 21:13

      Hvorfor ikke ta i mot assistanse fra et av verdens ledende innen slikt. For dyrt. Det ser vi virkelig her. Spare på ørene og la kronene gå.

      Reply

  • Klaus Störtebeker

    13/11/2018 at 19:19

    Helge Ingstad må absolutt berges, koste hva det koste vil! Er nå marinehistoriens mest legendariske skip, muligens med unntak av Ormen Lange. Sjøforsvaret må frataes ansvaret, de sender nok bare HI til opphugging for å bli kvitt skandalen, så her må riksantikvaren inn i bildet!

    Enten bør en berget HI plasseres på holme utenfor Haakonsvern til skrekk og advarsel for alle framtidige sjøoffiserer. Eller så bør den selges til Dyreparken i Kristiansand, fylles med sjokoladegullmynter, og brukes som øvingsskip for Kaptein Sabeltann.

    Reply

  • Stig Eriksen

    13/11/2018 at 19:21

    Støtter Solbakkens kommentar.

    Reply

  • Jarl O. Ramsvik

    13/11/2018 at 21:24

    Nå er jeg selvfølgelig bare en amatør selv. Men hvorfor ble det ikke brukt en kombinasjon av luftfylte elementer og vair/kjetting? Det hadde for det første redusert belastingen på selv skipet ved at skjære effekten på skroget ble mindre og minsket strekkeffekten på vaier alternativet. Sekundært kunne det hindret at skipet skle videre eller at kantringen ble redusert med ett titalls grader. Ulempen er at det måtte borres hull i skroget flere steder for å feste elementene. Dette burde kanskje blitt gjort fra dag 1 (hvis mulig) som en forsikring mot en forverring av situasjonen.
    Det er uansett lurt å basere seg på to uavhengige strategier som trekker i samme retning, enn å basere seg på kun en med åpenbare svakheter. Med økt vannfylling må nødvendigvis vaiere ryke etterhvert. Skottene sto meg bekjent åpne hele veien.

    Denne vurderingen burde kanskje Sjøforsvaret selv ha stått for, like godt som ett bergingsfirma.

    Etterpåklokskap? Tja…

    Reply

  • Knut

    13/11/2018 at 22:07

    Mye gode kommentarer, men ang. etterpåklokskapen: det er ikke kultur å kritisere noen for en pågående operasjon, fordi man tror jo at nødvendig kompetanse er på plass, og man gir operatørene en sjansen.
    Mitt punkt 1: Jeg lurer på om Sjøforsvaret har foretatt en «worst-case»-analyse, altså sett for seg et senario der KNM HI går ned, og iverksatt tilstrekkelige tiltak hvis det skulle skje? Ut fra det jeg leser og forstår av informasjonen, har de nok ikke gjort det. De har vel hele tiden vært i den tro at KNM HI kan holdes flytende, og berges. Litt bitter og dyr erfaring, kanskje?

    Mitt punkt 2: På den andre siden skal Sjøforsvaret ha litt ros, fordi de har lært fra KNM Oslo, som forsvant i dypet ved Marsteinen (mener å huske at det var i jan.1994). Etter den informasjonen som var tilgjengelig ble den kastet på grunn i en storm dagen før (pga motorhavari), og stod «trygt» der. Men Sjøforsvaret kom raskt på plass med store slepebåter og beordret slep til Håkonsvern, UTEN å ha sjekket hva skader KNM Oslo hadde fått. Javel, det gikk som det måtte gå: Da KNM Oslo var trukket av skjæret gikk den rett ned, fordi skadene på skroget var for omfattende. Da ble det en dyr kjempeoperasjon for å sikre ammoen og bringe skipet flott.

    Mitt punkt 3: Det skrives mye om navigering, men vi må prise oss lykkelig for at dette ikke gikk så mye, mye verre. Vi må vite at massen i bevegelse for tankskipet er så mye mye, mer enn massen til KNM HI.
    Ut fra skadene på KNM HI har tankskipet «sneiet» borti KNM HI i en relativ spiss vinkel, la meg antyde ca 30 grader, og takk for det.
    Hvis vinkelen hadde vært større, la meg antyde 45 grader eller mer, hadde vi hatt en helt annet utfall av kollisjonen. Tankskipet hadde da skadet KNM HI mye, mye mer med en mye større skade på styrbord side, og vi kunne hatt en situasjon der tankskipet nærmest har rent KNM HI i senk, og KNM HI tatt inn så mye vann at det mest trolig hadde gått rundt og kantret.
    Vi kan tenke oss en situasjon der en 10 tonns trailer sneier borti en liten personbil på tilsvarende måte.

    Mitt punkt 4: Lurer på om Sjøforsvaret har vurdert at det er forskjell på å sikre KNM HI på flo sjø, og på fjære sjø?
    Sikring på flo sjø vil jo føre til en enorm belastning på sikringspunktene (på land og ombord), og på vaierne når det fjærer, og kanskje noe ryker?
    Og tilsvarende ved sikring på fjære sjø, vil jo vaierne får en tilsvarende slakk når det flør, og båtene vil gli nedover, eller vertikalt som de sier på pressekonferansen.

    Reply

  • Morten Sandaker

    13/11/2018 at 23:11

    Noen spørsmål:
    1) Er det opprettet trafikkseparasjonssystem i Hjeltefjorden? Dette er jo hovedleia N/S med en sterkt trafikkert oljeterminal.
    2) Hadde ikke HI planer for store skrogskader?
    3) Fikk mannskapet panikk så ingen vanntettedører ble skalket?
    4) Har skipssjefen den samme friheten til å søke assistanse som en kaptein i handelsflåten?
    5) Brukes ikke styrbord / babord i marinen i dag?

    Reply

  • Inga Gjøen

    14/11/2018 at 00:08

    1. En fregatt som normalt sett ikke har skarp ammunisjon om bord. Men denne dagen vart proppfull av skarpe raketter og sprengstoff.
    2. Denne «sprengstoff fregatten kolliderer med en av verdens største oljetanker. Med ca 100 millioner olje om bord.
    3. Stureterminalen ligger så og si like ved sammenstøtet.
    4. Om fregatten hadde eksplodert, sammen med oljetankereren. Så hadde det vært ett flammehav som vi ikke kunne forestilt oss. Og Stureterminalen kunne muligens gått i luften for det jeg vet.
    5. Vi hadde hatt en miljøkatastrofe som kunne gjort at «De grønne» hadde senket landet i kne til å bli 100% elektrisk.
    6. De som driver med fornybar energi ville tjent milliarder.
    7. Katastrofen kunne bli lagt på en fiende. Som hadde sabotert fregatten. Og USA/NATO kunne bygget rakettskjold langs hele norskekysten, og hatt permanente utenlandske styrker «for å beskytte oss».
    8. Fregatten blir bunnet fast med hyssing, og «Det er egentlig en hemmelighet hvorfor det ikke ble en avtale om å berge fregatten. Sier Van Der Meer. «Kan det være at noen ville at den skulle synke, så spor etter sabotasje i navigasjon systemet ikke skal bli oppdaget?» For planen var at alt skulle gå i luften?
    9. Alt virkes så merkelig at det må være lov å stille disse spørsmålene.

    Reply

  • Frasnodor

    14/11/2018 at 00:32

    Dersom sjøforsvaret hadde hatt noko kontinuitet ombord, og ikkje stadig ombyte og utskifting av mannskap, så ville nok dei på brua visst kvar dei var også. «Nord for Hjetlefjorden» eller var det i Hjeltefjorden? Sture kvar i allverda er det?? Har vi framdrift eller er vi gått på grunn???

    Reply

    • Christoffer B

      14/11/2018 at 10:25

      Et problem generelt i Forsvaret er at man ikke kan gjøre karriere i den operasjonelle delen av Forsvaret. Du må i praksis bli skrivebordsoffiser skal du klatre i stilling og lønn. Tror dette systemet gjør at Forsvaret mister mange flinke folk med mye erfaring OG Forsvaret får samtidig mange folk som er/var dyktige praktikere, men dårlige administratorer.

      Forsvaret er kort og godt et offer for ‘the Peter Principle’:

      Observation that in an hierarchy people tend to rise to «their level of incompetence.» Thus, as people are promoted, they become progressively less-effective because good performance in one job does not guarantee similar performance in another. Named after the Canadian researcher Dr. Laurence J. Peter (1910-90) who popularized this observation in his 1969 book ‘The Peter Principle.’

      Reply

  • Sjekteskipper

    14/11/2018 at 10:12

    Som selvlært skipper på en gammel tresjekte lærte jeg meg hvordan man kan tette skrogskader i åpen sjø. Og selvsagt noe om behovet for lensing for å holde seg flytende. Var dette noe tema tro?

    Hele denne historien minner meg om den sammenhengende rekken av fadeser vi så i forbindelse med amatørteroristen Breiviks aksjon. Bare tilfeldigheter og flaks at ikke alt gikk mye værre den gangen også. Det handlet om politisk sendrektighet og udugelighet som hadde spredd seg nedover i systemet. Om kameraderi som var viktigere enn fagelig kompetanse. Om hersketeknikker og kontrollbehov som over tid gjorde folk ute av stand til å se klart eller handle fornuftig. Om synsing og ideologiske føringer som overstyrer virkelighetens realiteter. Om en styringskultur hvor politisk lydighet er mye viktigere enn fornuft og ansvarlighet. Og om sensur og tåkelegging i ettertid.

    H.I. er tapt. Men jeg tror ikke det betyr så mye. Hvis det noen gang skulle blitt bruk for skipet ville det sikkert bare endt opp som «Eidsvold» og «Norge» i 1940. Ganske mye tyder vel på det?

    Hva kan vanlige folk gjøre? For de eneste som kan hindre at slikt skjer igjen er antagelig vanlige folk. Jo, de kan avstå fra å stemme. Hvis oppsluttningen ved valgene blir lav nok vil kanskje det samstemte politiske etablisementet til slutt innse at de ikke holder mål og at de ikke lenger bare kan snakke seg bort fra det de gjør. Tror det er absolutt den eneste veien ut av uføret. For at driften av disse skipene har vært tvilsom har politikerne så vidt jeg vet visst lenge.

    Reply

  • Victor Honnemyr

    14/11/2018 at 13:24

    Penger spart er penger tjent.

    Reply

  • Jørn Skreppedal

    14/11/2018 at 14:45

    Disse bergingsselskapene lever av tidspress og store penger. De er «gold diggers» i et globalt marked, der de som roper høyest (som oftest) vinner. At Forsvaret bruker DNV GL som rådgiver er klokt. Wire eller kjetting…. vel, det var landfestene som røyk. Aldrimer.no burde ta en selvstendig og kritisk journalistisk vurdering av hvilke (kommersielle) interesser disse bergingsselskapene egentlig representerer. Når menneskeliv ikke er i fare og skipet ligger under vann, er det egentlig null stress – da bør HMS og økonomiske vurderinger stå i fokus.

    Siv.ing marin teknikk (53)
    Vestfold

    Reply

    • Christoffer B

      15/11/2018 at 07:39

      At Ardent Global har interesse av at alle andre skal fremstå inkompetent er det nok ingen tvil om.

      Reply

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.