Kystjegerkommandoen (KJK) er tiltenkt en nøkkelrolle for å beskytte landgangen av allierte styrker som skal til Norge dersom det blir krig. Forsvarsledelsen ønsker fortsatt å legge ned avdelingen.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
Forslaget til forsvarssjefen om å legge ned avdelingen, og som regjeringen synes å stille seg bak, har vakt sterke reaksjoner i forsvarskretser. Kystjegerkommandoen (KJK) er en av avdelingene i Forsvaret med den aller tyngste krigserfaringen fra Afghanistan, spesielt fra tidsperioden 2005 til 2012.
Alliert landgang
Aldrimer.no kan i dag avdekke helt nye opplysninger om hvor sårbart mottaket av allierte styrker vil være i en krigssituasjon. Dette har i mange år vært en sterk bekymring hos forsvarsledelsen. Her vil kystjegerne være kritisk viktige som ressurs for å kunne ivareta sikkerheten til allierte styrker når de ankommer Norge.
NATO har gitt klar beskjed til Norge om at dersom det allierte brohodet til Norge ikke blir tilfredsstillende sikret, kan Norge glemme å få hjelp i en krigssituasjon. Det bekrefter NATO-kilder overfor aldrimer.no.
Et internt forsvarsdokument som Aldrimer.no sitter med gjenpart av, slår fast at ingen avdelinger i Forsvaret kan ta over den rollen kystjegerne har i dag. Dokumentet, som har tittelen «Alternativvurdering videre utvikling MJV/KJK» (MJV – Marinens jegervåpen, som KJK er en del av, red.anm), slås det fast at «en avvikling av KJK vil få store konsekvenser».
(Artikkelen fortsetter under bildet)
UTREDNING: I dette forsvarsinterne dokumentet er mulige konsekvenser knyttet til en nedleggelse av Kystjegerkommanden og Marinens jegervåpen vurdert nærmere. Foto: ALDRIMER.NO
«KJK utgjør for Sjøforsvarets operative og taktiske ledelse en gripbar og tilgjengelig ressurs. Avdelingen besitter kritiske sjømobile og landbaserte kapasiteter innen kystnær ISTAR, etterretning/analyse, evne til presis bekjempelse av mål i kystsonen/på land, kystnær ruteklarering, evne til å gjennomføre NCB (Non-Cooperative Boarding, red. anm) og styrkebeskyttelse om bord og i havn. Det finnes avdelinger i Forsvaret med sammenlignbare kapasiteter, men slike ikke-organiske ressurser må forventes å være vanskelig tilgjengelig, de vil ikke være samtrent med styrken og de må forventes å mangle domeneforståelse», heter det i rapporten.
Viker ikke
Forsvarsledelsen står imidlertid fast på at Kystjegerkommandoen (KJK) skal legges ned.
TALSMANN: Ob ltn Eystein Kvarving. Foto: ALDRIMER.NO
– Deler av oppgavene som KJK har knyttet til overvåking, identifisering og følging av mål i kystsonen, de skal overtas av en kombinasjon av satelitter, ubemannede fly og overvåkningsfly, sier forsvarssjefens pressetalsmann, oberstløytnant Eystein Kvarving.
– Er det godt nok?
– Ja det er tilstrekkelig til dette.
– Er ikke den menneskelige komponenten viktig for å kunne finne og velge ut mål i en kritisk situasjon der Norges fremtid kan stå på spill?
– Nå er ikke mennesket ute av den loopen jeg beskrev. Og litt av poenget er at verden har gått videre. Det har vært en rivende teknologisk utvikling også på kapasiteter og systemer vi ser kan bli rettet mot oss. Så uten å gå inn i detalj på det så er konklusjonen i arbeidet med det fagmilitære råd at dette er tilstrekkelig, svarer Kvarving.
Eksperter på målangivelse
Kystjegerne er eksperter på kystnære jegeroperasjoner. Avdelingen har et stort antall operatører som er utdannet og sertifisert for å gjøre jobben som såkalt Joint tactical air controller (JTAC) eller utøve ildledelse (tidligere også benevnt som FAC – forward air control) gjennom blant annet laserbelysning av mål med såkalte laser target designators (LTD) som muliggjøre presisjonsbombing av mål med missiler fra marinefartøy eller kampfly.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
MÅLANGIVELSE: Kystjegerne er eksperter på målangivelse og ildledelse, ved hjelp av laserbelysere, også kalt laser target designators – LTD. Foto: FORSVARETS MEDIESENTER
Da Norge i forbindelse med den USA-ledede invasjonen av Irak i 2004 lånte ut et stort antall LTD-er til amerikanske US Marines, ble mesteparten av utstyret som USA selv manglet hentet fra KJK.
KJK er satt opp med Hellfire-missiler, noe som gjør at avdelingen også kan ta ut mindre land- og sjømål på egen hånd. Avdelingen bruker også små taktiske NUAS-«droner», små helikoptre på 17 gram av typen PD-100 Black Hornet til innhentning av feltetterretning.
Det er mer av denne teknologien som forsvarsledelsen mener skal erstatte hele avdelingen, slik den fremstår i dag.
Men droner og satelitteknologi vil ikke fullt ut kunne erstatte kapasitetene som KJK i dag representerer, fremholder ulike forsvarskilder overfor aldrimer.no.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
GUMMIBÅTER: Kystjegerne er svært mobile og er blant annet kjent for sine raske gummibåter som gjør avdelingen vanskelig å stanse og oppdage. Foto: ALDRIMER.NO
Dokumentet fra FMR-arbeidet, der KJKs framtid er vurdert, slår fast at KJK representerer en kapasitet som Forsvaret har veldig lite av fra før. Kystjegerne er kritisk viktige for å finne aktuelle mål uten at for eksempel de norske fregattene må slå på sine egne radarsystemer. Slik kan fregattene sørge for at de er vanskeligere å finne for en fiendtlig styrke.
Les mer: Ordre: «Skal ikke konkludere»
Underdekning
«Det er erkjent at Forsvaret har en underdekning i evne til ISR (intelligence, surveillance, reconnoissance, red.anm), målangivelse/ledelse av presisjonsild (TA) (target aquisition, målutvelgelse, red.anm) og JTAC. Det samme gjelder målangivelse for langtrekkende presisjonsild fra KEs (Kysteskadren, red. anm) fartøyer, for å unngå unødig å eksponere fartøyene med lokalisering og identifisering», heter det i dokumentet, som deretter legger til:
«For kystnær, lavsignatur maritim ISTAR (intelligence, surveillance, target aquisition & reconnoissance, red. anm) og TA er det ingen reelle alternativ til KJK, som har samme robusthet, gripbarhet og oppgaveportefølje. Ingenting fra planarbeidet eller krigsspill tilsier at NORTG (Norwegian task group, red.anm) kan påregne støtte fra ISR-, JTAC eller TA-ressurser fra de andre taktiske kommandoene. MJV (Marinens jegervåpen, red.anm) som del av NORTG er derfor en viktig del av de nasjonale planene for sjømilitære operasjoner, og kystnære operasjoner spesielt.»
Dokumentet som aldrimer.no i dag omtaler innholdet av er utarbeidet av en egen arbeidsgruppe i Sjøforsvaret og er en av mange underutredninger som ble gjennomført i anledning arbeidet med fagmilitært råd, som forsvarsjefen la fram 1. oktober i fjor.
– Lang tidshorisont
Arbeidsgruppen drøfter også de overordnede utfordringene knyttet til å motta allierte forsterkninger til Norge i en krigssituasjon.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
KRITISK: Å sikre landgangen til allierte styrker som kommer til å hjelpe vil være kritisk avgjørende for om Norge får hjelp i det hele tatt. Foto: NATO
«Å sikre mottak og fremføring av allierte forsterkninger er den høyest prioriterte oppgaven for Sjef FOH (Forsvarets operative hovedkvarter, red.anm). Det er behov for klarering av havner/SPODs (seaport of debarkation, red.anm), styrkebeskyttelse og maritim ISTAR – både for den styrken som føres frem, og av områder i forkant av fremføringen. Organisk evne til hurtig å bekjempe ulike oppdukkende trusler i kystsonen er fordelaktig. MJV har komplementære ferdigheter og øker kapasiteten til blant annet allierte, HV (Heimevernet, red.anm) og KV (Kystvakten, red.anm)», skriver arbeidsgruppen.
Utredningen slår fast at norske styrker som skal beskytte en alliert landgang i Norge må kunne holde territoriet og bite fra seg i en lang periode. aldrimer.no avslørte tidligere denne måneden at det vil kunne ta minst 1-2 måneder før NATOs hovedstyrke kan komme til Norge for å hjelpe dersom det blir krig.
«Planene for forsterkning av Norge og den maritime flanken har en lang tidshorisont. Norske innsatsklare styrker må tidlig på plass for å bidra til å opprettholde situasjonsforståelse og kontroll med viktige områder», heter det.
Og videre:
«Ved en eskalering, vil NORTG være sentral i å sikre den maritime flanken. JISR og ISTAR er viktige komponenter av slike sjønektelsesoperasjoner, og det er behov for å kunne lede langtrekkende presisjonsild (TA) og helst selv kunne bekjempe oppdukkende mål.»
– Helt meningsløst
Mens forsvarsledelsen står på at nedleggelsen av KJK kan forsvares og er fornuftig, er det vesentlig flere som er kritiske til forslaget.
Peter Andre Moe. Foto: ALDRIMER.NO
Peter Andre Moe, tidligere leder av Norges offisersforbund (NOF), synes det er trist at både forsvarsledelsen og regjeringen synes å ikke være villig til å revurdere forslaget.
– Her har vi bygget opp en kvalitetsavdeling som står i første rekke til å rykke inn. Dette er en avdeling vi kan være veldig stolte av, og den mener jeg, rent operativt, at vi må beholde, sier Moe.
– Kystjegerkommandoen er tenkt en rolle i å sikre landgangen av allierte styrker i Norge dersom vi kommer i en situasjon hvor vi trenger det. Er det klokt å legge ned en avdeling som har det som oppgave?
– Nei. Samtidig som vi er bekymret for hvor lenge vi kan holde ut dersom den ytterste krisen oppstår før NATO kommer – og hvis vi da er bekymret for det tidsbruket, og samtidig vil utfase det bruhodet som våre allierte skal ha her i Norge ved ankomst – virker det helt helt meningsløst, konkluderer Moe overfor aldrimer.no.
Innsatsstyrke
Tillitsvalgt i KJK, Ari Brox, forteller i et eget intervju med aldrimer.no om hvilke konsekvenser han tror en nedleggelse av KJK vil kunne få for den militære beredskapen i Norge og om noen av erfaringene avdelingen gjorde seg i Afghanistan.
Les mer: – Kystjegerkommandoen fungerer i kamp
I det forsvarsinterne dokumentet understrekes det at avdelingen også er gripbar som et bidrag til Norges førstelinjeforsvar i en krigssituasjon.
«Lokaliseringen nær til de primære operasjonsområdene, tilhørigheten i det maritime domenet, egenskapene og anvendeligheten til MJV, gjør avdelingen gripbar og velegnet for FOH som et sjømilitært bidrag i en første innsatsstyrke», understreker arbeidsgruppen som har bestått av representanter fra ulike deler av Forsvaret, ikke bare Sjøforsvaret og MJV.
Kontreadmiral Trond Grytting, som var medlem av Ekspertgruppen for forsvaret av Norge, bekrefter at kystjegerne i dag er usedvanlig viktige for at norske marinefartøyer kan hente inn måldata uten at de trenger å slå på egne radarsystemer og derigjennom avslører sine posisjoner i en reell krigssituasjon.
– I noen sammenhenger kan det være veldig viktig at man kan opptre passivt. At man ikke har noen elektroniske utsending. Man kan feks fyre våpen basert på data fra infrarøde sensorer eller basert på data fra andre plattformer, eksempelvis fly, helikopter, observatører eller måltilvisere som sitter på land, sier Grytting.
Fotnote: Ingen av personene som blir intervjuet i denne og andre artikler om KJK eller Aldrimer.nos dokumentar ELITEAVDELING UNDER ANGREP har gitt informasjon om eller tilgang til graderte dokumenter som vi refererer til i denne artikkelen og vår dokumentar.
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Share On
