RusslandStore troppeforflytninger sørover fra Kola

Godstog fullastet med stridsvogner og annet militært materiell er de siste par dagene observert i Karelen, på vei sørover fra Kola. Målet for de omfattende forflytningene er trolig Ukraina.
STORE FORFLYTNINGER: Godstog fullastet med stridsvogner og annet militært materiell er de siste par dagene observert i Karelen, på vei sørover fra Kola. Målet for de omfattende forflytningene er trolig Ukraina.

ANALYSE: Russland foretar nå store troppeforflytninger sørover fra Kolahalvøya, trolig for å øke styrkeoppbyggingen på grensen til Ukraina. Dette er dårlig nytt, både for stabiliteten i nord og for Ukraina.

Av KJETIL STORMARK / ansvarlig redaktør / kjetil@aldrimer.no

Gjennom gårsdagen kom det gjennom sosiale medier bilder fra Russland som viser store jernbaneforflytninger av stridsvogner og annet pansret russisk militærmateriell. Militære analytikere mener at bildene trolig viser styrkeelementer fra den 200. motoriserte infanteribrigade og den 61. marineinfanteribrigade, begge forlagt i Petsjenga-dalen, få kilometer fra den norsk-russiske grensen i nord.

De omfattende forflytningene skjer sørover. Ett av opptakene viser blant annet jernbanevogner med tungt militærmateriell under en stans i Karelen. En av dem som har retvitret Twittermeldingene om troppeforflytningene, er Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt. Meldinger tyder på at troppetransportene sørover startet 25. januar, dvs for rundt seks dager siden.

For øyeblikket står det trolig et sted mellom 112.000 og 120.000 russiske soldater oppmarsjert ved grensen til Ukraina, sammen med kjøretøy, våpensystemer og annet tyngre materiell. Muligens langt flere. Også kampfly, annet luftmateriell, samt et betydelig antall marinefartøyer, herunder landgangsfartøyer, er forflyttet og posisjonert for en mulig militær offensiv mot Ukraina. Russland har akkurat nå 60 taktiske bataljonstridsgrupper tilgjengelig i området for en slik invasjon.

Men styrkeoppbyggingen er på langt nær ferdig. Tallet på antall taktiske bataljonstridsgrupper kan øke til nærmere 100 i midten av februar. Taktiske bataljonsstridsgrupper er er svært mobile og hurtige kampavdelinger med 600 til 1000 soldater. Det er med andre ord en formidabel slagkraft Vladimir Putin har etablert og fortsetter å bygge opp rundt Ukraina. På toppen av dette kommer rundt 35.000 soldater som de russiskstøttede separatistene fra Donbass kan stille med, skriver den tyske avisen Die Welt. Selv blodreservene til den russiske hæren sies å ha blitt flyttet for å lettere kunne være tilgjengelig ved en konflikt i Ukraina. Blodreserver trengs som kjent ikke dersom det bare er en øvelse som er planlagt. I tillegg kommer russiske soldater og militæravdelinger som er forflyttet til Hviterussland, og som også etablerer luftherredømme ved hjelp av luftvernsystemet S-400 og tilgang til russiske jagerfly av typen Sukhoi Su-35.

For en nærmere oversikt over russiske styrker: INTERAKTIVT KART

Militære analytikere tror at en russisk storskala invasjon kan komme allerede om to uker. Selv om Russland trolig har nok styrker til å ta kontrollen over hele Ukraina, tror mange analytikere at en russisk militæroperasjon kan ha som delmål å sikre seg Øst-Ukraina og samtidig etablere en landkorridor fra Moldova og Romania til Krim og videre til russisk territorium i øst. Da vil Russland i så fall sikre seg hele kystlinjen til dagens Ukraina. Men gjennom ulike kilder er det blitt kjent at Russland også vurderer et angrep mot den ukrainske hovedstaden Kiev og et forsøk på å sette inn en mer prorussisk statsminister og regjering. Et slikt angrep kan skje fra Hviterussland, men også nordøst i Ukraina, påpeker den tyske avisen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

HVA ER PLANEN? Hvilke planer har Russlands president Vladmir Putin? Mer og mer tyder på at det er tatt en beslutning om å invadere Ukraina. Stadig flere militæravdelinger forflyttes nærmere grensen til Ukraina. Foto: IVAN SEKRETAREV/AP/NTB

Dersom det bryter ut en storskala militær konflikt i Ukraina, der Russland helt siden 2014 har aktivt støttet de russiske separatistene i Donbass med både materiell og militære styrker, vil det skape en farlig situasjon for hele Europa. NATO vil direkte eller indirekte kunne bli involvert i konflikten, gjennom militær støtte til Ukraina eller gjennom russiske provokasjoner. En konflikt i Ukraina kan også smitte over til Norges nærområder.

Men hva betyr det egentlig dersom det er Nordflåtens to viktigste manøveravdelinger som nå er under rask forflytning sørover, i retning mot Ukraina?

1. Sannsynligheten for krigsutbrudd i Ukraina øker betydelig. Dersom Russland ser det som nødvendig å benytte også de to brigadene i sør, når dette samtidig har som konsekvens at det gir en svekket russisk landmakt og dermed redusert beskyttelse for de strategisk viktige militære kapasitetene på Kolahalvøya.

2. Risikoen for russiske landgangsoperasjoner i nordområdene reduseres vesentlig, eksempelvis risikoen for at Russland kan forsøke å besette Svalbard i et forsøk på å utløse det såkalte «Bastionforsvaret», gitt at det primært er den 200. motoriserte infanteribrigade og den 61. marineinfanteribrigade som trener på slike operasjoner sammen med Nordflåtens landgangsfartøyer i nord.

3. Men risikoen for en konflikt i nord øker. Dersom Norges allierte i NATO i kjølvannet av en mulig eskalert konflikt i Ukraina er for pågående med styrkedemonstrasjoner i nord vil russerne reagere potensielt hysterisk fordi de vet at de er militært svake i nord. I alle fall hva gjelder landmakt. Da kan Russland komme til å overkompensere med luft- og sjøelementer. Det betyr at situasjonen også kan komme ut av kontroll i nord.

De to russiske brigadene fra nord, den 200. motoriserte infanteribrigade (også kalt den arktiske brigade) og den 61. marineinfanteribrigade har begge tidligere vært involvert i krigshandlinger i Donbass, inne på ukrainsk territorium, ifølge det anerkjente borgerjournalistikk-nettstedet Bellingcat. Personell fra begge brigadene har også kjempet i Syria. Det er med andre ord avdelinger med betydelig og ganske fersk krigserfaring. Det er derfor ikke overraskende dersom også disse brigadene nå forflyttes til den ukrainske grensen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

KREVENDE AVVEININGER: Statsminister Jonas Gahr Støre (t.h.) vil kunne stå foran krevende avveininger i sikkerhetspolitikken. Her sammen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Foto: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX

For Norges del vil det bli viktig, dersom fullskala konflikt bryter ut i Ukraina, å stagge spesielt amerikanske og britiske forsøk på å foreta overilte og uproprosjonale styrkedemonstrasjoner i nordområdene. Det vil kunne skape en uønsket eskalering av konflikten gjennom ugjennomtenkte, panikkartede russiske motreaksjoner. Men det må samtidig synliggjøres at Norge og NATO har både vilje og evne til å forsvare egne områder – også i nord. Dette er også viktig, for å forebygge russiske forsøk på å flytte grenser også i nord. Men å balansere disse to hensynene vil kunne bli meget krevende dersom Europa på ny blir rammet av storkrig.

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.

Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.

Kjetil Stormark

Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

10 comments

  • Erik Grønnestad

    31/01/2022 at 12:38

    Det påstås fra enkelte tweets at styrken langs grensen allerede er oppe i to hundre tusen, med daglig tilsig av nytt materiell og mannskap. Er dette plausibelt?

    Reply

  • Bjørn Ove Haukdal

    01/02/2022 at 11:56

    Jeg lurer mer og mer på hvordan Russland kan finansiere en slik operasjon de holder på med? Dette må koste enorme økonomiske ressurser også. Kan ikke se for meg at Russland har ubegrensede midler.

    Reply

    • Jarl Ove Ramsvik

      03/02/2022 at 23:38

      Det er ett godt poeng. Størrre feltmessige deployeringer er kostbare over tid langs flere dimensjoner. Ikke minst ved at de skaper en situasjon, og ett tankemønster som gjør bruk mer rasjonelt. I dette ligger det en enorm skjult kostnad, spesielt hvis en mulig kortsiktig gevinst vektlegges sterkere enn langsiktige konsekvenser, Jfr her den amerikanske invasjonen av Irak i 2003. I kontraktshærer som den amerikanske utløser også styrkeansamlinger store lønnstilegg, noe som øker kostadene ved beredskap og angrepstrening. Dette i tillegg til de direkte og indirekte deployeringskostnadene. I tillegg kommer den psyklogiske belastningen. I denne situasjonen er bedømmelsen litt andre, noe som tilsier at Putin kan holde hæren i området i månedvis, uten større problemer. Husk at denne oppbygningen begynte for nesten ett år siden og har pågått i flere faser, der hoveddelen begynte i november, med ytterlige utvidelser til dd. Det er heller ingen reservestyrker å mobilsere, slik at det ikke får konsekvenser for sivil produksjon ved at det oppstår huller som en mobilisering ville gjort. I stedet kraftsamles det ved å overføre regulære styrker fra alle geografiske frontavsnitt. Det kan Putin gjøre så lenge alliansen med Kina holder, og ved at han anser NATO som svakt, splittet og besluntingsvegret. På alle disse områdene er kostnadsbalansen i Putins favør. USA har til og med gitt Russland ett gratis beslutingsrom ved åpent å deklarere at de ikke vil komme Ukraina til unnsetning militært.

      Forøvrig er budsjett balansen svært god.Russland skal være det eneste landet i Europa med positiv budsjett balanse for øyeblikket, noe Putin har prioritiet i en årrekke. Oljeprisen er rekordhøy og utgjør 70 % av eksportinntektene, noe som er en hovedårsak bak opprustningen. Så får vi se om Tyskland har mot til å stenge for russisk gassimport hvis Putin går inn i Ukraina. Politikk og militær styrke kommer uansett foran økonomi og levestandard i Russland.Det samme gjør rasjonalitet i vestlig betydning.Uansett er det slik at Putin neppe har noe å tjene på å fortsette styrkeoppbygningen hvis den kun var ment å understøtte diplomatiet. Krig virker derfor mer og mer sansynlig, om ikke 100% uunngåelig.

      Reply

  • Jarl Ove Ramsvik

    04/02/2022 at 22:24

    Burde kanskje legge til at Russland overfører styrker på indre linjer langs jerbanenettet. Det er vesentlig billigere enn interkontinental deployering med skip og fly, spesielt når det gjelder det tyngre utstyret.
    Strategisk mobilitet langs jernbanen er derfor en russisk spesialitet, der det finnes omfattende reserver av materiell og mannskap.
    Noe annet er den taktiske mobiliteten på forsyningsleddet, der det skal mangle tusenvis av lastebiler, noe som kan begrense hvor dypt inn Ukraina russerne velger å gå. En delvis okkupasjon er derfor det det fleste ekspertkommentatorer ser for seg.

    Kjøpkraftparitet er ett annet nøkkelord. Russerene får ganske enkelt langt mer igjen for pengene , selv om BNP ligger omtrent på nivå med Canada og Italia. I den forbindelse åpner det seg ett vindu nå, før en ny runde med langt dyrere serieanskaffelser av våpensystemer de har utviklet de seneste årene. Så langt har det først og fremst blitt anskaffet moderniserte våpen utviklet på 80 tallet.

    Reply

  • ganske skremt

    05/02/2022 at 15:11

    Halvparten av USA’s befolkning mener at en mulig senil Biden burde stilles for riksrett og de europeeiske natolandene er millitært svake og splittet. Det er nå eller aldri for en stadig eldre Putin som har tatt mål av seg for å gjennreise Russlands storhet. Knapt noe annet land, med tanke på strategisk beliggenhet, naturresursser og lanbruk, har større fremtidig verdi for Russland enn Ukraina.

    Noe annet som kan gå i Putins favør er en kuldeperiode i Europa kombinert med en akutt energikrise. Det kan lamme hele kontinentet. Og hvis det skulle oppstå en åpen konflikt mellom Russland og nato vil det være veldig enkelt å forsterke en slik krisetilstand virkelig dramatisk. De kan f. eks lett kutte undersjøiske kabler og ledninger. De er nok alt minert.

    En ting jeg har lurt mye på er hvor stor betydning ny våpenteknologi kan få. Hvis Russland går på større tap enn de regnet med kan det kanskje utvikle seg slik som under 1. VK da man i ren desprasjon tok i bruk klorgass ol. Man kan f.eks for en veldig billig penge sende ut ti tusenvis av ganske små drapsdroner eller kanskje ta i bruk nye typer intelligente miner. Hvis Ukraina har fått tilgang til effektive målsøkende missiler av forskjellige slag kan dette også få dramatiske konsekvenser for russerne. Når de nyeste våpnene tas i bruk vet man knapt hva som kan skje. Teknologien har gitt millitært utstyr et langt større potensiale enn folk flest vet.

    En ting er jeg sikker på. I samme øyeblikk som nato blir involvert vil russerne ta Svalbard og Finnmark. Faktisk vil jeg tro at sannsynligheten for en verdenskrig før sommeren aldri har vært større. Et samarbeid mellom Russland og Kina vil gjøre utfalle av en slik krig ganske usikker. Vestlige land er i strid med seg selv som følge av et virus fra Kina, en sprø «klimakrisepolitikk» markedsført av FN og marxisitisk woke-aktivisme som brer om seg på svært autoritære måter. Ikke vanskelig å finne de opprinnelige kildene for dette. Dette gir assosiasjoner til antimillitærismen i tredveårenes Norge. Den var kun basert på politisk påvirkning og hadde ingen andre formål enn å svekke norge millitært.

    Reply

  • Lasse Vanebo

    27/02/2022 at 11:45

    Dette beviser løgnen om at Russland frykter NATO. Samtidig som det er historisk mange NATOstyrker i Nord for Cold Response er det ingen Russiske styrker på Kola. NATO kunne nå lett rullet inn, tatt Kola og tilintetettgjort Nordflåten, inkludert atomubåtene.

    Reply

  • Jarl Ove Ramsvik

    04/03/2022 at 19:26

    Ifølge en navngitt og sentralt plassert kilde i presidentadministrasjonen i Kiev er 200 mekaniserte infanteri brigade nylig påført et stort tap i kampene om Kharkiv. Avdelingen omtales som en eliteavdeling, trolig fordi den har omfattende kamperfaring helt fra 2014. Det er ikke noen konkrete opplysninger utover det, men ordlyden som er gjengitt kan tyde på at den er «slått ut». Følgelig bør den trekkes tilbake for å gjenoppbygges. Men alle opplysninger må behandles ytterst forsiktig, før de evt. kan bekreftes..

    Men opplysningen peker på hvilken strategisk betydning Kharkiv har for kampene , Det er i trolig dette området invasjonsstyrken sørfra vil møte «Kharkivfronten» for å gå mot Kiev for å omringe hovedstaden. Klarer de det vil trolig mye av kampen om Ukraina være avgjort. Det er ihvertfall i syd at den største fremgangen skjer for tiden.

    Forøvrig er det først nå at dette kan kalles en fullskala invasjon med 80% av den russiske styrkeoppbyggingen engasjert.

    Reply

  • Jarl Ove Ramsvik

    07/03/2022 at 16:23

    Ifølge navngitte kilder ved presidentadministrasjonen i Kiev skal 200 motoriserte infanteribrigade ha lidd store tap i kampene utenfor Kharkiv. Hvis dette er riktig er en av de viktigste landmakt avdelingene tilhørende Nordflåtens alvorlig svekket. Noe som kan tolkes som «positive» nyheter for Norge utfra en enkel balansebetrakning , selv om det er tragisk sett fra ett menneskelig perspektiv.Hvordan det vil slå ut sikkerhetspolitisk er imidlertidig ukjent.

    Reply

  • Jarl Ramsvik

    07/03/2022 at 17:16

    Det er både tankevekkende og forståelig at 2. Bataljon fra Brigade N øver skarpskyting tett inn på grensen til Hvite-Russland i Litauen med Leopard 2A4. Mens de til daglig er stasjonert flere hundrekilometer fra russergrensen i Indre Troms

    Reply

  • Jarl Ramsvik

    05/04/2022 at 00:55

    Selv om spørsmålet er absurd er det likefullt uungåelig. Er tidspunket nå kommet der punktet i den russiske militærdoktrinen om å eskalere for å deeskalere nå blitt aktuell. At russerne nå trekker seg ut av Kiev behøver ikke bare bety de har lidd betydelige tap, eller at de vil prioritere utbryterepublikkene. Det kan og bety at de planlegger å bruke en taktisk atomladning mot byen. Sett fra russisk perpektiv vil det lette offensiven i sør, tvinge regjeringen i Kiev i knee, evt utslette den og presse frem en fredsavtale på Russlands premisser. Slik planen var.
    Alternativet vil være å årelate den russiske hæren fullstendig og inngå en fredsavtale som ikke ivaretar Russlands strategiske interesser eller Putins mål med krigen. Det vil etter alt og dømme bety slutten for Putinregimet også.
    «Eskalere for deeskalere» er en nødutgang der landet står med ryggen mot veggen, noe som ikke er en helt umulig tolking av situasjonen akkurat nå.

    Reply

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.