NorgeAnalyseStyrer mot avvikling av landmakten

Før man får bruke våpenet skal det gjennom gjennomtrekk. Gardistene steller seg opp på linje med løpet klart til at befalet kan komme med pussestangen. // Before the veapons is used they are checked. The guards line up ready for the officers to come check them. Foto: VICTORIA BERGEM THORBJØRNSEN/FORSVARET
GUTTA PÅ SKAUEN: Norges hær kan kun forsvare en bydel i Oslo, er det tidligere blitt uttalt. Dersom rammene i gjeldende langtidsplan ikke blir utvidet, vil kapasiteten i framtiden ikke bli spesielt mye større. Her soldater fra 2. Bataljon under øvelse Saber Strike 17 i Latvia i juni 2017. Foto: FREDRIK RINGNES/FORSVARET

ANALYSE: Regjering og storting styrer fortsatt mot en avvikling av landmakten. Dersom regjeringen står fast på at landmakten må finansieres innenfor gjeldende budsjettramme i langtidsplanen for Forsvaret (LTP), og selv om Hæren skulle få 100 prosent av pengene som blir lovet de neste 20 årene, vil Norge fortsatt i beste fall kun ha en marginal hær.

Av KJETIL STORMARK / ansvarlig redaktør / kjetil@aldrimer.no

Aldrimer.nos avsløringer i dag viser dessuten at det overhodet ikke er noen automatikk at Hæren får de pengene som politikerne bevilger. De siste fire årene har Hæren bare fått 7,7 av totalt 14,6 milliarder kroner som er blitt bevilget. Det er bare litt mer enn halvparten av totalbeløpet.

Les mer: Hæren fikk bare 7,7 mrd av 14,6 mrd.

Det viser at hverken regjering eller storting forstår alvoret. Norge må ha en velfungerende landmakt som kan forsvare landet i kveld, dersom det blir nødvendig, slik hærsjefen skrev i en kronikk i Dagens Næringsliv 28. juni i år. Generalmajor Odin Johannessen velger i denne runden å tie, muligens etter å ha fått beskjed om det fra overordnede i Forsvarsdepartementet (FD). Samtidig blir det sikkerhetspolitiske klimaet stadig mer usikkert og der konfliktpotensialet i våre nærområder øker nærmest dag for dag. NATO og Norge er på tå hev når Russland om få dager viser fram sine militære muskler under øvelsen Zapad 2017, der landet trolig vil øve et sted mellom 70.000 og 150.000 soldater i Hviterussland og ulike deler av Russland.

Les mer: – Russland røyklegger militære havner

Les mer: – Russland øver for NATO-krig

Les mer: – Mange øvelser øker konfliktfaren

Perspektivet norske politikere har for planleggingen av framtidens forsvarsmakt, er 20 år fram i tid. Det er egnet til å skape en falsk trygghet. Det er ikke nok å bestille nye våpenplattformer og systemer som skal være virksomme mange år fram i tid. Det mangler ammunisjon, vedlikeholdsetterslepet i flere forsvarsgrener er fortsatt enormt, uten at hullene tettes, objektsikring av sjøside på kritisk viktig infrastruktur er nede for telling. Det er store huller i den militære radardekningen. Heimevernet blir stadig mindre. Hæren kan knapt forsvare en bydel i Oslo. Stridsvogner mangler reservedeler. Vi mangler en fungerende antiubåtkapasitet på fregattene våre. Sjøforsvaret mangler missiler, torpedoer og ammunisjon for 3-7 milliarder kroner. Våre maritime overvåkingsfly flyr altfor lite i nordområdene, bare for å nevne noe.

Les mer: Ammunisjonskrise i Forsvaret

Les mer: Mangler ammunisjon for 3-7 mrd.

Vi må snarest sørge for at vi har en forsvarsevne som er tilfredsstillende her og nå. Det har ikke Forsvaret. Det er enorme mangler. Og det planlegges for fortsatte mangler. I tillegg får heller ikke Hæren de pengene de blir lovet. Skandalen er bortimot komplett. Forventningene til hva politikerne greier å levere av framtidig forsvarsramme er ikke akkurat stor innad i Hæren. «Dersom de greier underverket med å fylle opp 100 prosent av fem framtidige LTP-er, som er de neste 20 årene, så vil man fortsatt bare ha en marginal hær», sier en hærkilde lakonisk. Alle faktorene sammenholdt er den opplevde virkelighet innad i Forsvaret at politikerne – selv bevæpnet med dagens innsikt – styrer i retning av en avvikling av dagens landmakt. Det er i seg selv et skremmende syn.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

UTSATT PROSJEKT: Modernisering av Forsvarets nåværende Leopard 2-stridsvogner er blitt skjøvet på av den sittende regjering. Bildet viser Leo 2-stridsvogner fra Panserbataljonen som blir forflyttet langs veg av Scania tungtransportvogner tilhørende Stridstrenbataljonen i forbindelse med øvelse Joint Viking 2015 i Finnmark. Foto: OLE SVERRE HAUGLI/FORSVARET

Den nåværende regjering og statsminister Erna Solberg kan ikke komme seg bort fra at de har sittet med makten de siste fire årene, i den perioden Hæren bare har fått halvparten av de pengene de ble lovet og fikk bevilget. Samtidig har regjeringen frekkhetens nådegave til å skamløst skryte som om de fleste problemer er løst, mens regningen på den såkalt «historiske satsingen» skyves framover i tid. Jeg har også tidligere sitert forsvarsekspert Ståle Ulriksen, som er forsker ved Sjøkrigsskolen: «Politikernes løfter om større forsvarsbudsjett er gitt uten en følelse av at det haster.»

Les mer: Frekkhetens nådegave

Regjeringen har i innspurten av valgkampen valgt å komme med utvalgte lekkasjer fra kommende landmaktutredning (LMU) og statsbudsjett. Den har lovet at Telemark Bataljon skal bestå i stedet for å bli halvert, slik LMU-arbeidsgruppen tidligere i år foreslo og at HV-distrikt 11 på Nordvestlandet skal videreføres og ikke nedlegges, slik forsvarssjefen foreslo. Samtidig sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide nylig at rammene i gjeldende langtidsplan (LTP) ligger fast, noe som betyr at dersom det flyttes penger fra den gjenværende LMU-rammen til noe som LMU ikke prioriterte, må det gå på bekostning av noe annet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TEKNOLOGIFOKUS: Utredningsleder, brigader Aril Brandvik, presenterte statusrapport for Landmaktsutredningen på et møte i Litteraturhuset i Oslo mandag 19. juni 2017. De endelige konklusjonene kommer i oktober. Foto: FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

Da brigader Aril Brandvik la fram sin statusrapport for LMU i Litteraturhuset i juni i år, slo han fast at materiell måtte prioriteres framfor personell. Dette er et grep som mange innenfor Hæren og Heimevernet er uenige i. Antall hoder og føtter på bakken har faktisk noe å si. Kvantitet har noe å si. Hvor mange som kan slåss er faktisk viktig. Ikke minst fordi at kvantitet er en uslåelig defensiv innsatsfaktor. Teknologi og våpensystemer er også viktig. Strengt tatt bør ett av verdens rikeste land ha råd til begge deler.

Les mer: Fillerister LMU-tilråding om stridsvogner

Et ensidig fokus på teknologi og eventuelt langtrekkende eller avstandlevert ild, som det også kalles, uten mange nok mennesker til å kjempe på bakken, er en farlig strategi. Det betyr i realiteten at den eneste måten vi kan slåss på er å bruke våre egne strategiske kapasiteter (som kampfly og missilsystemer) for å forsøke å ramme strategisk viktige mål hos fienden. Men etter den søte kløe kommer som kjent den sure svie. Å skru sammen framtidens landmakt slik vil i betydelig grad gi framtidige regjeringer begrenset politisk handlerom. Dersom det eneste alternativet regjeringen har i en alvorlig krisesituasjon er å eskalere konflikten, vil politikerne fort bli handlingslammet. Vi må også ha volum for å kunne ha forsvarsevne som også fungerer som en god krigsforebyggende terskel. Volum må prioriteres. Og den landmakten vi har må bringes i kampklar stand så snart som overhodet mulig. Noe annet er å spille russisk rulett med norske borgeres sikkerhet. Det er også uakseptabelt dersom dobbeltspillet videreføres, slik at kvinner og menn i Kongens klær ikke får de pengene de faktisk er blitt lovet. I stedet bør dagens langtidsplan, også kalt korttidsplanen, erstattes av en ny plan og med en ny budsjettramme. Det er på tide at Norge legger en strategi for snarest mulig å gjennomføre 2-prosentmålet i praktisk politikk. Noe annet er uansvarlig.

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte  kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.

 

Kjetil Stormark

Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.