AVSKREKKING I PRAKSIS: Russland kan fortsatt ta og kanskje holde Baltikum en periode, men massiv gjengjeldelse fra samlede NATO-styrker – blant annet i form av langtrekkende missiler fra ubåtene – gjør det trolig uaktuelt, mener forsvarsanalytiker Robert Farley. Foto: CHRISTIAN VALVERDE/NATO
– En sterk NATO-allianse vil gjøre det svært kostbart for Russland å gjøre militære fremstøt – eksempelvis i Baltikum-regionen, mener forsvarsanalytiker og forfatter Robert Farley.
Av ALF RAGNAR OLSEN / alf@aldrimer.no
Farleys analyse nyanserer dramatikken i tidligere wargames-scenarioer utført av Rand Corporation.
Ved inngangen av 2016, etter å ha gjennomført en rekke slike krigsspill over en toårig periode, konkluderte Rand Corporation med at Russland kunne overkjøre alliansen, og at NATO ikke ville være i stand til å forsvare territoriet til sine mest sårbare medlemsstater: Estland, Latvia og Litauen.
Styrkeforhold i NATO-favør
Robert Farley er forsvarsanalytiker og foreleser ved Patterson School of Diplomacy and International Commerce ved Universitetet i Kentucky. Farley er også en fast bidragsyter til magasinet National Interest. I en kronikk hos National Interest skriver Farley at styrkeforholdet ser ut til å ha bikket mer i NATOs favør siden den gang.
UNDER PRESS: Baltikum er nabo til et Russland som flere ganger har angrepet land i sine nærområder. Derfor har NATO øket sin tilstedeværelse i Baltikum. Foto: Google maps
Farley påpeker at avskrekking har vært NATOs bærebjelke siden alliansen ble etablert, og motstrider ikke tidligere analyser der det ble antatt at Warzawapakten ville slå NATO i en konvensjonell krig. Dette var en utbredt oppfatning, som ikke endret seg før etter Yom Kippur-krigen i 1973 – også kjent som Oktober-krigen – mellom Israel og Syria. Her fikk USA for alvor konstatert hvor viktig presisjonsvåpen kan være i konvensjonell krig.
En vellykket strategi
Farley påpeker at NATOs formålsparagraf om gjengjeldelse av et hvert angrep på et medlemsland har vært og er sentral for suksessen bak alliansens strategi – tuftet på avskrekking.
– Kort fortalt har NATOs suksess aldri dreid seg om et løfte om å bekjempe sovjetiske eller russiske styrker på grensen til NATO. Istedet har NATO fulgt opp sitt politiske engasjement med trusselen om at et angrep ville medføre gjengjeldelse fra hele alliansen. Med andre ord – avskrekking i form av løfte om eskalering.
Fristende, men kostbart mål
AVSKREKKING: – Avskrekking har vært en vellykket strategi for NATO siden starten i 1949, mener forsvarsanalytiker Robert Farley. Foto: WIKIPEDIA
Farley er like fullt enig i Russland kan lykkes i å angripe og innta Baltikum, og holde regionen for en kortere periode.
– Men Moskva vil tidlig i en konflikt merke at et slikt fremstøt vil ha en høy pris, når NATOs styrker rykker frem mot Kaliningrad, Transnistria og andre områder under russisk kontroll. Skulle dette skje vil den russiske marinen bli satt tunge angrep av NATOs ubåtflåte og flystyrker. Angrep med langtrekkende presisjonsvåpen vil kunne sette mye av Russlands luftvåpen og luftvern ut av spill. Prisen for å ta Baltikum vil koste mye mer enn verdien av å kontrollere området.
– Dette viser hvordan NATOs avskrekking har fungert og fortsatt virker – helt siden alliansens start i 1949, slår Farley fast.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Share On
