På Senterpartiets hundreårsdag slår partileder Trygve Slagsvold Vedum alarm om krisepakken til norske bedrifter: Tallene viser at for mange faller utenfor.
Av KRISTIAN SKÅRDALSMO
Fredag avsluttes en ekstraordinær politisk vår med koronaredegjørelse fra statsminister Erna Solberg (H) og budsjettdebatt i Stortinget.
Da blir det nye runder om kontantstøtteordningen, som skal sikre pengehjelp til bedrifter med betydelig omsetningssvikt.
– Problemet er at sånn som regjeringen har laget regelverket, er det masse små bedrifter som ikke får hjelp i det hele tatt, sier Vedum til NTB.
Ordningen var anslått å koste 50 milliarder kroner i mars, april og mai. Men nylig nedjusterte Finansdepartementet anslaget til 10–20 milliarder. I mars og april ble bare 2,5 milliarder utbetalt.
Tre punkter
Vedum erkjenner at lavere utbetalinger kan bety at færre trenger hjelp.
– Men det Stortinget også sa, er at slik ordningen er laget, slår den ut helt feil. Det har ikke regjeringen gjort noe med, hevder Sp-lederen – og trekker fram tre områder:
* Sesongbedrifter – ordningen er ifølge Vedum blitt så dårlig at knapt noen får hjelp. Spesielt rammes mange turistbedrifter i distriktene, mener han.
* Likebehandling av bedrifter uavhengig av organisasjonsform. De som driver med leie og leasing, kommer langt bedre ut enn de som eier sin egen buss eller sine egne lokaler – de blir straffet, mener Vedum.
* Egenandel. Sp ville fra starten ha 0 i egenandel, men den ble på 10.000 kroner. Senere er kravet senket til 5.000, før beløpet til slutt ble satt til 0.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) fremholdt da ordningen ble lagt fram, at «millimeterrettferdighet» ikke ble prioritert. Han ville ha en enkel ordning på plass raskt og åpnet for justeringer underveis.
Mat og medisiner i beredskap
Vedum ser en klar sammenheng mellom Sps historie og dagens krise. Partiet var fra starten opptatt av å støtte bønder og etterhvert andre små bedrifter og næringsdrivende.
En gjenganger fra Sp under vårens krise har vært krav om kornlager og medisiner i beredskap.
– Dette er dessverre like relevant i dag som for hundre år siden, mener Vedum.
Mens mange politikere mener krisen har vist behovet for økt internasjonalt samarbeid og felles beredskap, har den for Vedum vist at nasjonalstaten måtte ordne opp.
Han gir ett eksempel: I mars ble desinfeksjonsmidler ment for Norge holdt igjen av polske myndigheter, angivelig fordi varene trengtes i Polen.
Høyt oppe og langt nede
Vedum har lenge svevd høyt på meningsmålingene og gjorde et brakvalg i fjor høst. Men Sps historie er full av både høye topper og dype daler – partiet het Bondepartiet fram til 1959.
Når Sp feirer hundre år, står nei til EU i 1972 og 1994 som store triumfer. Et annet høydepunkt er Per Bortens regjering på 1960-tallet som sørget for folketrygdlov og nye flyplasser og høyskoler landet rundt.
Mens Borten og mange etter ham samarbeidet med sentrum-høyre, valgte Sp fra 2005 til 2013 regjeringssamarbeid med sentrum-venstre.
Bondepartiet fikk regjeringsmakt for første gang i kriseårene 1931–1933. Partiet var på starten av 1930-tallet ikke uvillig til å samarbeide med høyreradikale bevegelser som Nasjonal Samling, ifølge Store norske leksikon. Bondepartiet hadde Vidkun Quisling som forsvarsminister i sin regjering, men han var aldri medlem i partiet.
I dag trekker Vedum fram kriseforliket Bondepartiet inngikk med Ap i 1935, slik at Ap kunne danne regjering.
– Utjevningspolitikk og sikkerhet for arbeidsfolk ble den sterkeste motgiften mot at et parti som NS skulle få fotfeste, sier han.
(©NTB)
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.
Kjetil Stormark
Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.
