VIKTIG NATO-BIDRAG: Luftvingsjef Ingvild Jensrud i 133 Luftving på Andøya slår fast at Orion-flyenes overvåkingskapasitet er viktig som del av Norges løpende etterretningsbidrag til NATO. Foto: ALDRIMER.NO
De maritime patruljeflyene Orion er Norges øyne og ører i Nordområdene. De siste årene har de sett en modernisering og re-etablering av kapasiteter på russisk side, men i lufta er stemningen fortsatt preget av gjensidig tillit, sier luftvingsjef Ingvild Jensrud.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no og RUNE S. ALEXANDERSEN
Norges viktigste oppgave som NATO-medlem er å levere løpende overvåking fra nordområdene. Et av de viktigste verktøyene i så måte er Orion-flyene stasjonert på Andøya flystasjon i Nordland.
– Det er viktig for nasjonen Norge å ha et så godt situasjonsbilde som mulig, og det er ikke minst viktig for vår allianse, nemlig NATO, å vite hva som foregår rundt oss, forteller luftvingsjef Ingvild Jensrud i 133 Luftving på Andøya flystasjon.
Oberstløytnanten tok over som flystasjonssjef for halvannet år siden, men har lang erfaring med Orion-oppdrag.
Ubåt-oppdraget
– Hvor viktig vil du si det er for dere å dokumentere for eksempel ubåt-bevegelser i nordområdene?
– Ubåt-bevegelser i Nordområdene, jeg går ut fra at vi snakker russiske ubåter primært, er en viktig del av Norges, og ikke minst alliert, forståelse av situasjonen rundt oss. Så jeg vil si at det er et veldig viktig bidrag som vi yter til ikke bare den nasjonale billedbyggingen og forståelsen av situasjonen, men også et viktig bidrag til NATO og våre allierte, sier Jensrud til aldrimer.no.
Se aldrimer.nos nye dokumentar her:
– Hvor viktig er det for dere å ha kontroll på hvor russiske strategiske ubåter befinner seg til enhver tid?
– Det er viktig for nasjonen Norge å vite og å ha et så godt situasjonsbilde som mulig. Det er ikke minst viktig for vår allianse, nemlig NATO, å vite hva som foregår rundt oss. I så måte er det å vite hva som foregår inn og ut fra Nordflåten, en veldig viktig brikke i det store bildet. Å ha en oversikt over hvor strategiske ubåter befinner seg, er en viktig del både for Norges del – for å skjønne hva som skjer i vårt umiddelbare nærområde – men ikke minst er den innsamlingen vi gjør på russiske bevegelser, et veldig viktig bidrag inn i NATO og til våre alliertes forståelse av den sikkerhetspolitiske situasjonen, understreker Jensrud.
Orion – øyne og ører
Og det er Orion-flyene som i dag forvalter ubåt-oppdraget og overvåkingen av havområdene for øvrig.
– Våre maritime patruljefly, det er på en måte Norges øyne og ører i de enorme havområdene som Norge har ansvar for, fra Skagerrak i sør til Nordpolen i nord. Orion-fly med de sensorene og kapasitetene de har, har en enorm rekkevidde, hvor vi kan rekke over hele ansvarsområdet vårt på en hvilken som helst dag. Vi kan gjøre det både med å skaffe et bilde av hva som foregår på overflaten og eventuelt skaffe et bilde av det som foregår under vann, sier Jensrud.
Det mest spennende akkurat nå er det som skjer på russisk side av grensen. Der har Orion-flyene observert endringer de siste årene.
– Vi ser re-etablering av kapasiteter som ikke har vært i nordområdene på noen år. Så det er en del ting som skjer. Samtidig så ser vi for eksempel fortsettelsen av oppgradering av overflatefartøy. Russerne har i stor grad eldre årgang overflatefartøy, rent skrogmessig. Men vi har sett over tid nå at det foregår en modernisering, sier Jensrud.
Les mer: Hard kritikk av Norge
Gjensidig tillit
– Norske fly med norsk flagg på roret vil ofte få gå nærmere russiske marinefartøy og flåtebevegelser enn det andre NATO-fly fra andre land får anledning til. Hva er grunnen til det?
– Jeg tror at hovedårsaken til det er at Norge har hatt et veldig godt forhold til Russland som naboer i svært lang tid. Og for vår del har vi operert Orion i dette området siden slutten av 60-tallet. Det har alltid foregått på en veldig disiplinert og god måte. Barentshavet er at våre viktigste operasjonsområder. Men det er også et av russernes viktigste trenings- og øvningsområder. Det er tross alt det som er Nordflåtens primære øvingsområde. Over tid har man funnet gode måter å dele det området på, på en sånn måte at vi er i stand til å operere der i fellesskap og i trygg tillit til hverandre om at ingen har til hensikt å forstyrre hverandres aktiviteter mer enn det som er naturlig for den tjenesten vi tross alt driver begge to.
– God tone
Luftvingsjef Jensrud synes ikke hun merker noen endring eller aggressivitet i måten russerne opererer på overfor norske militære ressurser.
– Nei, det har vi ikke. Vi opplever det ikke som noen endring av typen at de er mer aggressive eller noe sånt. Vi opplever at det er mer «business as normal» der oppe. Og det er en god tone når vi blir identifisert av russiske jagerfly. Det foregår på en høflig og hyggelig måte med behørig avstand mellom flyene, sånn at vi opplever ingen aggressivitet fra russernes side, forsikrer Jensrud.
Usikker fremtid
– Dere venter på avklaringer om avdelingens fremtid i forhold til arbeidet som pågår nå med fagmiliært råd. Hva kan du si om den usikkerheten som det skaper hos dere og andre i Forsvaret?
– Det er klart alle vi som jobber i Forsvaret, har noen ideer om hva vi synes det burde være, og enhver er vel seg selv nærmest nok til å tenke at vårt eget strukturelement er svært viktig, og vil gjerne se at det videreføres. Men vi skjønner samtidig at sannsynligheten er veldig stor for at noen strukturelementer må kuttes, hvis det ikke kommer dramatisk mer penger på bordet. Og det i seg selv skaper jo en generell usikkerhet, både for oss som er her, men også for alle andre som jobber i Forsvaret, sier Jensrud.
– Fantastisk kapasitet
Hun er ikke i tvil om at Orion-flyene utgjør en viktig kapasitet i dag, men er åpen på hva fremtiden bringer.
– Alle vi som har jobbet i MPA-miljøet, vet jo hvilken fantastisk kapasitet et maritimt patruljefly er for sjøfartsnasjonen Norge. Men samtidig er det opp til politikerne å velge til syvende og sist hvilke verktøy de ønsker å finansiere for fremtiden. Det er en sak vi også må forholde oss til og leve med resultatene av.
– Er det ikke et paradoks at mens NATO peker på at det dere leverer, er det man er mest fornøyd med av norske leveranser inn i NATO, så er usikkerheten så sterk om avdelingen kommer til å overleve eller ikke?
– På ett vis kan det sies at det er et paradoks, på en annen side tenker jeg at det er del av de tingene som vi i dag leverer med Orion, som det sannsynligvis vil være nødvendig og behov for å fortsette å levere videre. Men det kan hende det skal gjøres med andre typer plattformer, eller en kombinasjon av flere typer plattformer og innsamlingskapasiteter. Så behovet vil fortsatt være der, men hvordan man velger å løse det er fortsatt ikke avgjort ennå, sier Jensrud.
Dette gjør Orion-flyet:
– Vi har en lang rekke virkemidler. Flyet som sådan er bare en plattform for sensorer. Vi har kameraer: elektro-optisk kamera, IR-kamera, vanlig stillbildekamera. En av de viktigste sensorene vi har, er personellet om bord og deres øyne og ører. Vi har sonarsystemer for å kunne oppfatte ting som foregår under vann. Vi har radar og elektroniske systemer som kan oppfatte ting som foregår i det elektromagnetiske feltet, for eksempel radaremisjoner og andre ting. Gjennom det kan vi samle informasjon og en forståelse for hva som skjer rundt oss.
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Share On
