MASSIV KARTLEGGING: Etterretningstjenestens skip Marjata blir utsatt for en intens kartleggingsvirksomhet fra fremmed etterretning i periodene fartøyet ligger til kai i Kirkenes, få kilometer fra den norsk-russiske grensen i nord. Det gjør at E-tjenesten nå vurderer å trekke fartøyet lenger sør og gi fartøyet ny hjemmehavn i Harstad. Foto: THOMAS NILSEN/BARENTSOBSERVER
På grunn av et massivt etterretningstrykk fra fremmed etterretning, vurderer Etterretningstjenesten å bytte hjemmehavn fra Kirkenes til Harstad for etterretningsfartøyet M/S Marjata. Russisk etterretning er svært nærgående når fartøyet ligger til kai i Kirkenes.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
Det opplyser forsvarskilder til Aldrimer.no. Etterretningstrykket har økt betydelig de siste par-tre årene.
Åpenlys fotografering
— De står helt åpenlyst og fotograferer fartøyet og mannskapet. De forsøker å kartlegge identiteten på folk, men også hva slags utstyr og forsyninger som lastes og losses fra Marjata, sier en kilde med god kjennskap til driften av Etterretningstjenestens fartøyer.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
FORRIGE GENERASJON: Etterretningstjenestens fartøy Marjata III er nå er ombygd til etterretningsfartøyet M/S Eger. Her avbildet før ombyggingen i 2016, med Nordflåtens hangarskip Admiral Kuznetsov i bakgrunnen. Foto: FORSVARET
Etterretningstjenesten driver i dag to marinefartøyer for etterretningsinnhentning: M/S Marjata og M/S Eger. Det nye hovedfartøyet, som er det fjerde fartøyet som bærer navnet Marjata, har hjemmehavn i Kirkenes, mens M/S Eger har hjemmehavn i Harstad. M/S Eger er en ombygget versjon av det tredje Marjata-fartøyet som ble utfaset da Marjata IV ble tatt i bruk i 2016.
Vil ikke kommentere
Utenlandske etterretningstjenester, i særdeleshet fra Russland, har de to siste årene utvist en økende og tidvis nesten plagsomt sterk interesse for de to fartøyene, og i særdeleshet for Marjata. I tillegg til kartlegging av kapasiteter, utstyr og mannskapene på Marjata gjennom å ta bilder, er det gjentatte ganger observert droner i nærheten av etterretningsfartøyet i periodene det ligger ved kai.
Les mer: Spionerer på spionskipet med droner
Etterretningstjenesten vil ikke kommentere hvilke vurderinger som blir gjort av trusselsituasjonen rundt tjenestens fartøyer eller om det blir vurdert å endre hjemmehavn for Marjata, slik andre kilder opplyser.
«Som du sikkert allerede vet, kommenterer vi prinsipielt aldri metoder, kapasiteter, personell eller våre operative disposisjoner», skriver kommunikasjonssjef Ann-Kristin Bjergene i E-tjenesten i en e-post til Aldrimer.no.
Kan bli mål
Etter hva Aldrimer.no forstår, oppleves det som en betydelig utfordring for sikkerheten til fartøyet og fartøyets mannskaper at det er en ganske høy andel av befolkningen i Kirkenes-området som er russere eller har russisk bakgrunn.
Mange av disse synes å utføre kartleggingsoppgaver på norsk side av grensen. Russisk etterretningspersonell er også hyppig i området. Noen av disse tar seg over til Norge via den finsk-norske grensen eller den norsk-russiske grensen i nord.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
MANGE RUSSERE: Det bor flere tusen russere og personer med russisk bakgrunn i Kirkenes-distriktet (bildet) i Finnmark. Mange av disse er svært aktive og synes å utføre kartleggingsoppgaver for russiske tjenester. Foto: KJETIL STORMARK/ALDRIMER.NO
Det foreligger også vurderinger som tilsier at norsk etterretningspersonell vil kunne bli særskilte mål dersom det skulle oppstå en konfliktsituasjon rundt den norsk-russiske grensen i nord.
Dettte, sammen med det store og økende etterretningstrykket fra russisk side, var dels medvirkende til at Etterretningstjenesten i 2017 ifølge NRK Finnmark gjennomførte en betydelig omorganisering av sin virksomhet i Finnmark, der opp mot 20 stillinger ble flyttet fra Sør-Varanger til Vadsø, bort fra den norsk-russiske grensen.
Viktig beslutning
Etterretningstjenesten har operert fartøyer for overvåking av aktivitet i Barentshavet i 60 år. Etter først å ha benyttet innleide fartøyer, anskaffet tjenesten fra 1966 egne fartøyer som alle har båret navnet «Marjata».
«Disse fartøyene har i særlig grad bidratt til situasjonsforståelse i nord og har representert en tydelig norsk tilstedeværelse i området», skriver Forsvaret på sine nettsider.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
KONGELIG BESØK: Kong Harald og kronprins Haakon Magnus besøkte 30. mars 2016 Etterretningstjenestens nye skip Marjata i Horten. Under besøket fikk Kongen og Kronprinsen en orientering og deretter en omvisning på fartøyet. Foto: FORSVARET
Da Kongen og Kronprinsen fikk en omvisning i det nye etterretningsfartøyet i Horten 30. mars 2016, uttalte E-sjefen, generalløytnant Morten Haga Lunde, at beslutningen om å bygge et nytt fartøy var en viktig og riktig beslutning.
– Kontroll med utviklingen i nordområdene er strategisk viktig for Norge. Stortingets beslutning om å investere i nytt etterretningsfartøy er et viktig signal om at kontinuerlig norsk tilstedeværelse i nordområdene prioriteres høyt, uttalte Lunde.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.
Share On
