
– Kystjegerkommandoen er ikke gammel, men den har vært i krig hele tiden. Det trenger Forsvaret, sier orlogskaptein Tommy Krabberød ved Sjøkrigsskolen.
Av OLE DAG KVAMME
Orlogskaptein Tommy Krabberød (42) er lærer ved Sjøkrigsskolens avdeling for Sjømakt og lederutvikling. Han disputerte i fjor for sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen. Tema var Sjøforsvaret.

Han frykter Forsvaret glemmer egen oppdragsledelse og blir opptatt av interne konflikter i stedet for å heve blikket mot mulige fiender.
– Geværpipene skal peke utover og sørge for at vi ikke rømmer til Sverige hvis det smeller. I stedet virker det som Forsvaret nå bruker energien innover, sier Krabberød.
Les også: Skal sikre mottak av allierte styrker
Les også: Ordre: «Skal ikke konkludere»
Kjenner soldatene
Tommy Krabberød møter hvert år en ny håndfull nye soldater fra Kystjegerkommandoen (KJK) fra Trondenes. De kommer til Sjøkrigsskolen i Bergen for å få mer utdanning.
– Avdelingen har vært i krig i mange år og bringer med seg krigerkulturen inn i Forsvaret. Så vidt jeg vet, har avdelingen fungert bra. Jeg har heller ikke registrert kritikk mot klanderverdige etiske og moralske vurderinger. Tvert imot fremstår de som effektive soldater, med sterkt samhold.
Kystjegerkommandoen består av et hundretalls soldater. De som kommer til Sjøkrigsskolen, følger gjerne et tre års løp for å få bachelor-kompetanse.
– De utmerker seg hos oss med profesjonell holdning til soldatyrket, og de er tett knyttet til hverandre. Dette er soldater som slåss for gruppen sin, og de fremstår som en sterk enhet. I tillegg har de spesialkapasiteten i å operere i kystnære soner, sier Krabberød.
Krabberød advarer mot å spare ved å fjerne noe som virker.
– En som har vært i fred lenge, vil bruke lang tid på å omstille seg. Et angrep på norsk jord vil være overraskende. Da er det viktig å ha noen som går i bresjen, og der tror jeg denne kommandoen vil kunne spille en viktig rolle, sier Krabberød.
Les også: – Trist, men nødvendig å legge ned KJK
Les også: – KJK har kompetansen vi mangler
Les også: Frykter for forsvaret av Nord-Norge
Se dokumentaren om kystjegerne:
Betviler frykt for norske fregatter
– Tidligere generalinspektør for Sjøforsvaret Kjell-Birger Olsen forstår forslaget om nedleggelse og vil prioritere sjømilitær tilstedeværelse i fredstid?
– Jeg er ikke uenig i at det er viktig med en sterk marine, spørsmålet er i forhold til hvem. Jeg tror ikke en stor sjømakt vil være fryktelig bekymret for en norsk marine med kanskje opptil fem fregatter. Alle som skal angripe, vet at okkupasjon koster. Det kan være andre sider en militær etterretning er opptatt av, hvis en skal se hva det koster å innta Norge og stå i landet, sier Krabberød.
– Fienden vet hva det koster

Han sier flagget er viktig å vise, men er opptatt av at en mulig fiende er mer orientert enn som så.
– Det er viktig å vise frem flagget, men vet en mulig fiende at det er høy sannsynlighet for minelegging, at det er satt opp 20 millimeter ildkraft på ukjente steder, ja så kan andre forhold enn fem fregatter bety mye. En potensiell motstander er garantert ikke dummere enn oss. Han har tenkt, og vet hva det koster. Russland har okkupert i andre land, og vet hva det koster. Jeg frykter at militære ledere vender blikket innover i stedet for utover når de sitter i møtene med sine excelark.
Krabberød viser til den avdøde amerikanske militærstrategen John Boyd, som viser hvordan fokuset i en militær organisasjon skal være rettet mot en ytre fiende.
– Nå er debattene vendt innover, og vi mister energi. Forsvarsgrenene må slåss for sine, og jeg frykter vi blir sittende med en byttehandel, hvor man mister oversikten over det hele bildet.
Hva skjedde med oppdragsbasert ledelse?
Krabberød viser også til Vassdalen-ulykken for 30 år siden, hvor 16 soldater mistet livet i en rasulykke. Etterpå la Forsvaret om fra ordrebasert til oppdragsstyrt ledelse.
– Den oppdragsbaserte ledelsen ble skrevet inn som forsvarssjefens grunnsyn på ledelse. Det plager meg at flere undersøkelser viser at vi ikke innfrir på denne desentraliserte organisasjonen. Den gjennomsyrer ikke lenger organisasjonen. Når Forsvaret nå blir presset, ser vi at toppene samler makten, sier Krabberød.
Han mener debatten rundt Kystjegerkommandoen er et eksempel.
– Kystjegerkommandoen opplever at de ikke har blitt tatt med i diskusjonen om sin egen fremtid, og er et eksempel på at dette ikke fungerer. Det er typisk: Når organisasjoner blir satt under press, blir de rigide og sentraliserte. Toppledelsen samler makten og forventer å finne en genial løsning, i stedet for å ta hele organisasjonen i bruk, sier Krabberød.
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Ole Dag Kvamme
Ole Dag Kvamme er frilansjournalist med base i Kristiansand. Han har tidligere arbeidet i eller for Fædrelandsvennen, Agderposten, NTB, Aftenposten og Forsvarets Forum. Kvamme har også vært lektorvikar i journalistikk ved Mediehøgskolen NLA Gimlekollen 2014. Han er utdannet statsviter fra Universitetet i Oslo.

One comment
Jørn Hokland
27/04/2016 at 22:33
Takk.