Norge— Vi blir ikke tatt på alvor

Tommy Jensen (46) er systemoperatør på 333 Skvadron. Her avbildet med sin samboer Henriette Pettersen (38) og deres felles sønn Felix (2) og familiens hund Nala (1 1/2). Foto: KJETIL STORMARK/ALDRIMER.NO
KREVENDE: Systemoperatør Tommy Jensen (46) i 333 Skvadron og samboeren Henriette Pettersen (38) vil gjerne bli med til Evenes. Men de er usikre på om de har råd. Her avbildet med deres felles sønn Felix (2) og familiens hund Nala (1 1/2). Foto: KJETIL STORMARK/ALDRIMER.NO

— Vi ønsker å være med til Evenes. Men det er vanskelig fordi Forsvaret har ikke kommet på banen for å legge til rette for det, sier systemoperatør Tommy Jensen (46) i 333 Skvadron på Andøya flystasjon.

Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no

Tommy Jensen er født og oppvokst på Andøya, der han bor sammen med samboer Henriette Pettersen (38). Sammen har de sønnen Felix på to år. De har også to barn hver fra tidligere forhold.

For to år siden kjøpte de og pusset opp en halvdel av en generasjonsbolig i Andenes. I den andre halvdelen bor Tommys mor, som er 66 år gammel.

— Vi hadde ikke tatt over her dersom vi hadde visst det vi vet nå, sier Henriette.

Les mer: Kritisk situasjon for maritime patruljefly

Mange ansatte ved Andøya flystasjon teller på knappene om de skal slutte i Forsvaret etter at politikerne i november i fjor bestemte at den maritime patruljevirksomheten (MPA) skal flyttes til Evenes når de nye P-8 Poseidon overvåkingsflyene skal innfases i 2022-2024. I stedet opplever skvadronen en begynnende personellflukt, som gjør at skvadronen ikke greier å løse oppdraget sitt, som er å overvåke russiske flåtebevegelser i Nordområdene.

Les mer: Orion flyr allerede for lite

Les mer: Forsvarssjefen er varslet om Orion-krise

Kan tape 800.000

Etter at Forsvaret gikk ut og slo fast at Andøya flystasjon skulle legges ned, har bunnen falt ut av boligmarkedet i Andenes. Dersom de nå må selge boligen og etablere seg på nytt i Harstad-distriktet, regner samboerparet med å tape kanskje så mye som 800.000 kroner.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

UBÅTJEGER OG INNHENTINGSPLATTFORM: De norske maritime P-3C Orion overvåkingsflyene med base på Andøya flystasjon skaffer til veie store mengder etterretning fra Nordområdene. Her en P-3 Orion-maskin fra 333 Skvadron over Andfjorden utenfor Andøya flystasjon i forrige uke. Foto: KJETIL STORMARK/ALDRIMER.NO

— Det er ikke sikkert vi får solgt en gang, sier Henriette. Mange boliger har ligget lenge på Finn uten å bli solgt. Og det er før Forsvaret for alvor har begynt å dumpe sine boliger på markedet.

— I tillegg taper vi på at min samboer må gå ned i lønn. Det er ikke bare enkelt å gå inn i et nytt boligmarked, Vi vet ikke hva vi kommer til å sitte igjen med. Det er et dilemma for oss å etablere oss på nytt når vi er såpass gamle, sier Tommy.

Kritisk kompetanse

Tommy Jensen har derfor sendt brev til Forsvaret og bedt om å få avklart om arbeidsgiveren er villig til å kompensere han økonomisk for de merkostnadene han blir påført for eventuelt å flytte. Han har foreslått for arbeidsgiver å skrive en bindende avtale om å bli i Forsvaret i minst åtte år til. Han er en av bare tre instruktører på et prioritert fagområde som er kritisk for innhentingsvirksomheten til de maritime P-3C Orion overvåkingsflyene. En slik kontrakt ville også ha gitt forutsigbarhet for Forsvaret, som sikrer seg stabil tilgang til kritisk kompetanse som er nødvendig for å drifte de maritime P-3 Orion overvåkingsflyene.

— Jeg sitter med en rimelig kritisk kompetanse. Det tar mange år å erstatte meg. Jeg hadde jo forventet at de kom på banen og fortalte hva de ser for seg, sier Tommy.

— Trasig

— Hvis Forsvaret ikke kommer med noe tilbud, hva gjør du da?

— Jeg vet ikke. Jeg synes jo dette er trasig. Jeg har jobbet så lenge i Forsvaret og føler at vi har driftet denne flystasjonen på en veldig god måte. Dersom man ikke kan få litt tilrettelegging for å være med, er det trasig. En mulig plan B er jo å gå ut av Forsvaret og være her på Andøya. Om to år har jeg fullt oppspart statspensjon, sier han ettertenksomt, sittende i stua hjemme i boligen i Andenes. På gulvet leker to år gamle Felix med duplo mens familiens hund Nala søker nødhavn ved beina til Aldrimer.nos utsendte.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

NYOPPUSSET HJEM: Felix (2) leker på gulvet i et nesten nyoppusset hjem, mens mamma Henriette Pettersen følger med. Hun må trolig ofre egen karriere dersom hun skal følge med samboeren til Evenes. Foto: KJETIL STORMARK/ALDRIMER.NO

— Hvordan føles det å stå i denne situasjonen? Er det bittert?

— Det er litt bittert, svarer Henriette.

— Det er jo klart. Det er jo bittert på den måten at du satser på en plass. Det med boligen din er jo litt av pensjonen din. Dersom du vil selge huset og kjøpe leilighet og leve litt lykkelig som pensjonist og ha en million i overskudd, den er jo blåst bort. Det vil man jo aldri oppleve, sier Tommy og legger til at kabalen kan bli enda mer krevende dersom de ikke får solgt boligen i Andenes dersom de bestemmer seg for å gjøre et forsøk på å bli med til Evenes.

Har tapt egenkapital

— Hvis vi forsøker å ta opp et nytt boliglån med for eksempel 6-700.000 i minus, kan vi jo bare glemme det. Du skal jo helst ha en del i egenkapital for å få lån. Da er vi egentig fastlåst, konstaterer han. Eldre kolleger har også tapt egenkapitalen de hadde forsøkt å legge seg opp. Det er konsekvensen av at bunnen falt ut av boligmarkedet når forsvarssjefens forslag om å legge ned Andøya flystasjon første gang ble kjent.

— En kollega hadde tenkt å selge boligen når han ble pensjonist og flytte sørover. Men sparepengene hans, som lå i boligen, de er jo tapt nå, sier Tommy.

— Forsvaret vil jo bare at jeg skal pendle og dra tilbake hit og at familien skal være her. Men det er ikke noen gunstig familiepolitikk de legger seg på, sier han. Han har ikke veldig lyst til å slutte, men det kan hende at Forsvaret ikke etterlater ham noe valg.

Forventer svar

— Hvis jeg skal ut av Forsvaret, så er jeg allerede såpass gammel at det bør jeg egentlig gjøre så fort som mulig. En del av de stillingene som lyses ledig på Andøya Test Center (ATC) treffer min kommando ganske godt. Jeg har gått fagskole og har jobbet med elektronikk i alle år. Det er mange på mitt fagfelt som har fått jobb der. De driver og bygger opp virksomheten nå. Hvis jeg skal være her, må jeg nesten gripe sjansen nå. Forsvaret sitter egentlig bare på gjerdet. De går ikke i dialog og spør om hvordan de kan legge det opp for deg og deg. Nå er framtiden vår ekstremt usikker. Vi vet absolutt ingenting.

TELLER KNAPPER: Tommy teller på knappene om han skal begynne å søke på andre jobber. I dag er han systemoperatør og en av bare tre instruktører på sitt fagområde i 333 Skvadron på Andøya flystasjon. Foto: KJETIL STORMARK/ALDRIMER.NO

— Har du begynt å søke på jobber?

— Jeg har ikke begynt å søke ennå. Jeg har lurt en stund på hva jeg skal gjøre, sier han og slår fast at han forventer et svar på brevet han har sendt. — Brevet var formulert slik at det sikkert må inn sentralt for at jeg skal kunne få et svar. De rammene de har fått lokalt, er veldig små.

Han er urolig for hva som kan skje på driftssiden i skvadronen.

Les mer: Svekket Orion-kapasitet er farlig

— Jeg tror ikke de har tatt helt innover seg at det er i ferd med å skje ting og at mange kan komme til å velge å slutte.

— Lite miljø

— Det virker ikke som om Forsvaret har tatt innover seg hvor sårbart det egentlig er. Det skal veldig lite til før det stopper. Det er et så lite miljø og det tar veldig lang tid å erstatte folk. Jeg hadde jo sett for meg at de hadde en plan for hvordan de skulle beholde folk i en vanskelig situasjon. Men det virker ikke som om det er så stor vilje til det. Min kompetanse er en ganske viktig brikke i dette. Og da trodde jeg at de hadde vilje til å gi litt for å beholde meg, sier han og slår fast at det tross alt er hele familieformuen som står på spill for mange.

— Jeg har kolleger som er i en tilsvarende situasjon og som har vært i forhandlinger med Forsvaret lenge, uten å nå så veldig langt. Man får en følelse av at de ikke har en så veldig god plan og heller ikke skjønner at de må gjøre noe drastisk for å klare å få dette til. De må jo putte litt midler i dette. De bruker ganske mye penger til å finansiere pendling for enkelte. Der sitter jo pengene veldig løst. Men dersom du ber om å få det som en del av et lønnstillegg, det sitter langt inne.

Blir ikke trodd

— Tror de egentlig ikke på dere når dere advarer om hva som er i ferd med å skje?

— Jeg føler jo det. Vi har i alle år vært et ja-miljø. Vi står alltid på og jobber utenfor programmert arbeidstid. Vi ønsker jo å levere et godt produkt. Beredskapen for Orion ble droppet for mange år siden. Men vi har hatt en skjult beredskap, fordi vi alltid sier ja. De kan launche et fly både på lørdag og søndag, fordi folk stiller opp. Det har kanskje undergravd vår egen posisjon en del. Men vi har et sterkt ønske om å levere og har stolthet i forhold til den jobben vi gjør. Derfor tror jeg kanskje vi møter oss selv litt i døra her og at forsvarsledelsen tenker at dette kommer til å roe seg, at folk kommer til å bli med. Men det er så mange forskjellige skjebner at det går ikke an å tenke på samme måte nå. Folk sitter i mange vanskelige situasjoner. Det synes jeg ikke Forsvaret tar innover seg. De kjører bare på, sier Tommy Jensen.

Les mer: Harde fronter om Andøya-nedleggelse

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform  www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.

 

Kjetil Stormark

Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

One comment

  • Kurt Arne Johannessen

    01/07/2017 at 00:05

    Nå er det godt mulig at noen synes jeg er usaklig her. Men det får stå sin prøve. Dette er storpolitikk. Det man prøver på her er kort og godt og utradere begge alternativene i nord( Andøya og Evenes) Så samler man all militær flyaktivitet på Ørlandet!

    Reply

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.