NorgeForsvaret mistet russiske krigsskip av syne

HMS Dragon (background) with the Russian Kirov Class battlecruiser 'Pyotr Velikiy'. A Royal Navy warship has tracked and met up with a Russian task group off the coast of Brest as they entered the English Channel on Wednesday to sail north. HMS Dragon, a Type 45 Destroyer and one of the Royal Navy's most technically advanced warships, was able to pinpoint and monitor the movement of the seven-strong group led by Russian aircraft carrier Admiral Kuznetsov as it approached the UK
MISTET AV SYNE: Forsvaret lyktes ikke onsdag å holde løpende visuell kontroll på de to russiske krigsskipene fra Nordflåten som seilte sørover langs norskekysten, anført av Nordflåtens flaggskip «Peter den Store» (bildet). Her er den russiske slagkrysseren fotografert av mannskapet på et norsk cargoskip da fartøyet passerte Tromsøflaket ved 11-tiden tirsdag. Det store marinefartøyet holdt da 21 knop, med sørvestlig kurs. Foto: ROGER HAUGEN

Den russiske Nordflåtens flaggskip, slagkrysseren «Peter den Store», og missilkrysseren «Marshal Ustinov» seilte onsdag helt sør til internasjonalt farvann vest av Trøndelagskysten. Den operative forsvarsledelsen hadde i over to timer onsdag ikke kontroll på de russiske fartøyenes nøyaktige posisjon.

Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no

Det opplyser velinformerte forsvarskilder.

Årsaken var at et norsk kystvaktfartøy måtte vende nesen nordover, etter å ha fulgt de to russiske krigsskipene sørover langs kysten, før den norske fregatten KNM Roald Amundsen rakk fram til havområdene vest for Trøndelagskysten for å overta stafettpinnen.

DA-20 i luften

Et norsk Jet Falcon DA-20 har gjennomført minst ett operativt tokt for å følge med på de russiske marinebevegelsene de siste to dagene, mens det ikke skal ha vært mulig å mobilisere crew til å bemanne noen av Luftforsvarets maritime P-3 Orion patruljefly (MPA).

Årsaken er at mange av MPA-mannskapene fra 333 Skvadron på Andøya flystasjon for tiden befinner seg på den britiske flybasen RAF Lossiemouth i Skottland, der de deltar på en NATO-øvelse.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

PÅ VINGENE: I fraværet av operative P-3 Orion patruljefly, har en DA-20 Jet Falcon fra Luftforsvaret gjennomført minst ett tokt for å overvåke bevegelsene til de russiske krigsskipene Peter den Store og Marshall Ustinov. Her en DA-20 over Andøya 31. januar 2018. Foto: TOMMY LARSEN

Norske DA-20, som normalt er benyttet til elektronisk krigføring og jamming, har langt færre og dårligere sensorer enn Orion-flyene. DA-20 kan heller ikke slippe ut sonarbøyer og dermed ikke jakte på russiske ubåter, som normalt er den strategisk viktigste overvåkingsoppgaven på vegne av NATO i nord.

Men Forsvarets to gjenværende DA-20-fly har like fullt stadig hyppigere fungert som «vikar» for Orion, for å følge med på russiske marinebevegelser i nordområdene.

Fra torsdag morgen

Samtidig har Russland varslet militære missiltester i havet vest for Lofoten, i perioden fra klokken 05 torsdag morgen til søndag klokken 21, norsk tid.

I Notam-meldingen (Notice to airmen, red.anm) fra russiske luftfartsmyndigheter er det anslått aktivitet mellom klokken 05 og 21 norsk tid hver dag.

Les mer: Russiske krigsskip på vei mot norskekysten

Det gjenstår fortsatt å se om Russland faktisk gjennomfører missiltestene, slik som varslet. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) hadde ved 06.30-tiden torsdag morgen foreløpig ikke registrert noen missilutskytinger fra det aktuelle testområdet i havet utenfor Norge.

Nordflåten varslet også to missiltester utenfor kysten av Norge under NATO-øvelsen Trident Juncture i oktober/november i fjor. Ingen av disse ble gjennomført.

«Hull» i overvåkingen

Forsvaret hadde ikke tilgang til eller valgte å ikke prioritere mange nok operative ressurser til at det onsdag var mulig å ha full og løpende oversikt over bevegelsene til de russiske marinefartøyene.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

NORDLIG KURS: Den norske fregatten KNM Roald Amundsen satte tirsdag kursen nordover, for å følge med på bevegelsene til de to russiske krigsskipene i internasjonalt farvann utenfor norskekysten. Her er fregatten avbildet under øvelse Flotex 2015 i Nord-Norge. Foto: FORSVARET

Forsvarskilder forteller at det onsdag ettermiddag oppstod et langvarig hull på minst to timer eller mer i den norske  overvåkingsdekningen. Den nordgående fregatten KNM Roald Amundsen visste dermed ikke helt hvor de russiske krigsskipene befant seg, etter at et fartøy fra Kystvakten måtte vende nordover – før fregatten hadde rukket fram.

De to russiske krigsskipene hadde da trolig snudd, og vendt nordover igjen.

Vil ikke kommentere

Aldrimer.no greidde sent onsdag kveld ikke å få bekreftet den daværende posisjonen til «Peter den Store» og «Marshal Ustinov».

TALSMANN: Oberstløytnant Ivar Moen ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Foto: FOH

Oberstløytnant Ivar Moen, pressetalsmann ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), ville tidligere onsdag ikke gi noen ytterligere kommentarer om hva slags kapasiteter Forsvaret har mobilisert for å følge med på de russiske marinebevegelsene.

— Dette er en aktivitet som foregår utenfor kysten vår. Dette er selvsagt en aktivitet som Forsvaret kommer til å monitorere. Vi har satt av adekvate ressurser for å følge med på det som skjer, sa Moen til Aldrimer.no tirsdag.

Talsmannskollega Sigurd Tonning-Olsen ved FOH ville onsdag kveld ikke kommentere de spesifikke opplysningene om at Forsvaret skal ha mistet visuell kontroll på de russiske marinefartøyene onsdag ettermiddag.

— De russiske fartøyene befinner seg i internasjonalt farvann. De er i sin fulle rett til å bedrive denne virksomheten. Det er ikke noen dramatikk i dette, sier Tonning-Olsen til Aldrimer.no, før han legger til: — Vi følger med på det som foregår, men det betyr ikke at vi har visuell kontroll på fartøyene til enhver tid.

Talsmannen understreker at det er Russland som har ansvar for å ivareta sikkerheten dersom det faktisk blir gjennomført missiltester i internasjonalt farvann, utenfor kysten av Lofoten.

Forlot Haakonsvern

AIS-tracket for KNM Roald Amundsen fra Marinetraffic.com viser at fregatten forlot Haakonsvern orlogsstasjon utenfor Bergen ved 14-tiden 9. april, med nordlig kurs. Marinefartøyet synes å ha skrudd av AIS-transponderen da det passerte det populære turmålet Ytra Sula (i Møre og Romsdal) innaskjærs.

Da fartøyet befant seg på innsiden av Bremangerlandet i Sogn og Fjordane ved 20-tiden tirsdag kveld, valgte mannskapet å skru på AIS igjen, trolig på grunn av annen trafikk i det trange sundet som fartøyet da beveget seg gjennom.

Siden 20-tiden tirsdag kveld er det ingen posisjonsdata tilgjengelig for den norske fregatten.

Samlet besetning på 1.382

Slagkrysseren «Peter den Store» er Nordflåtens flaggskip og verdens største overflategående kampfartøy, dersom man ikke medregner hangarskip og amfibiske landingsskip. Det atomdrevne og 252 meter lange marinefartøyet, av såkalt Kirov-klasse, har et mannskap på 744, pluss 82 offiserer og 18 som drifter Ka-27-helikoptrene ombord.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FARTØY NUMMER TO: Den russiske missilkrysseren Marshall Ustinov (055) holder følge med flaggskipet Peter den Store (099) fra den russiske Nordflåten. Tilsammen har de to fartøyene en besetning på minst 1.382 personer. Foto: MIL.RU

Samtidig har «Peter den Store» selskap av missilkrysseren «Marshal Ustinov», som er 186 meter lang og har et mannskap på 476 samt 62 offiserer ombord, ifølge det autoritative og oppdaterte oppslagsverket Janes Fighting Ships.

Tilsammen har de to fartøyene dermed en samlet besetning på minst 1.382 personer.

«Marshal Ustinov» befant seg, ifølge Aldrimer.nos kilder, hele tiden i nærheten av «Peter den Store», kalt «Piotr Velikiy» på russisk.

Begge krigsskipene har en rekke avanserte missil- og luftvernsystemer, der mange av missilene kan bestykkes med både konvensjonelle stridshoder og atomstridshoder.

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform  www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.

Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.

Kjetil Stormark

Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

6 comments

  • Rune Tråne

    12/04/2019 at 09:58

    Et av fortrinnene med F-35 er sensorer/utstyr for innhenting av etterretning.
    I følge Forsvarsdepartementet:
    «F-35 vil ha en robust evne til å bekjempe godt forsvarte luftmål, bakkemål samt militære overflatefartøyer på sjøen. De operative egenskapene til F-35 gjør at flyet er velegnet til å løse alle oppdragene vi forventer at norske kampfly skal kunne løse i fred, krise og krig.»

    Spørsmål til Kjetil Stormark:
    Hvis så er tilfelle, hvorfor sender ikke Luftforsvaret opp et par stk. for å overvåke russiske overflatefartøy?

    Er klar over at de norske F-35 får initiell operativ evne i løpet av 2019, men dette måtte i det minste være god trening for pilotene for å teste ut flyet.

    Reply

  • Jarl O. Ramsvik

    12/04/2019 at 17:38

    På ett av bildene syntes også en Type 45 destroyer fra Royal Navy. Hvis bildet er fra øvelsen nylig tyder det på at ikke bare Norge var i farvannet. Noe som er mindre trolig ved en så profilert hendelse. Øvelsen var jo varslet, noe som gir god reaksjonstid for andre Natoland. At AldriMer velger å vinkle svikt tilnærmingen trenger derfor ikke være dekkende. Få land har idag ressurser til fotfølge motstanderens skip 24/7 unntatt i spesielle tilfeller, som under Cuba krisen. Som Forsvaret påpeker finnes det flere måter å gjøre dette på ut fra taktiske og andre hensyn. Bl.a gjennom arbeidsdelig innenfor Nato.

    At skip kan forsvinne på havet er ikke noe nytt fenomen. Under de stor NATO øvelsen på 80 tallet hendte det at USA,s største hangerskips (som USS America) forsvant i Norskehavet i flere dager. Nato eller USA har heller ikke noen satelittbasert radar som kontinuerlig scanner de store verdenshavene etter fienden. Det er det russerne som har. Og nettopp der har Norge spilt en nøkkelrolle, bl.a under Falklandskrigen…

    Reply

    • Kjetil Stormark

      13/04/2019 at 09:19

      Bildet du henviser til er et arkivbilde, som ble tatt i den engelske kanal for mange år siden. Det er ikke akkurat flust av bilder tilgjengelig av Peter den Store i tilstrekkelig oppløsning (Nordflåten publiserer normalt egne bilder i ganske dårlig oppløsning). Det er eller ikke – så langt – bilder ute i offentligheten fra den russiske militærøvelsen langs norskekysten, med unntak av bildet vi denne uken publiserte av slagkrysseren Peter den Store/Piotr Velikiy ved Tromsøflaket, på vei sørover. Mvh redaksjonen.

      Reply

  • Jarl O. Ramsvik

    13/04/2019 at 12:02

    https://www.romsenter.no/eng/News/News/New-Norwegian-satellite-to-detect-radar-signals

    https://sputniknews.com/military/201701141049601090-russia-liana-satellite-network-details/

    To linker som ekspanderer litt på temaet.

    Først, den norske som viser hvor langt vi er fremme på dette området selv. Maritim overvåkning er forøvrig ett felt som FOH satser stort på. Så dette er ikke noe som er begrenset til Orion alene, ett inntrykk man lett kan få ved å lese AldriMer. Her er åpne og andre kilder i bruk. Hemmeligheten ligger ofte i å sammenstille og analysere tilgjengelig informasjon. For informasjon er det ofte ikke noen mangel på, problemet ligger heller i å trekke ut det som er relevant. Noe som flytter fokus fra sensor og innsamlingsleddet til analysefeltet.

    Den russiske linken viser det systemet som var i bruk under den kalde krigen og som hadde nedlastingsfelt over Norge til mottaksstasjoner i nordvest Russland. Mener det ble laget en dokumentar på NRK for flere år siden om hvordan ”Forsvarets stasjon i Fauske” tappet dette systemet og videreførte opplysningene til amerikanere, som igjen informerte britene. Slik at de fikk kontroll på den argentinske flåten under Falklandskrigen. Det ble flere nordmenn høyt dekorert for.

    Reply

  • NN

    20/04/2019 at 11:44

    Det som er mangelen (utover evt. de facto kontroll) er tapet av funksjonen «suverenitetshevdelse» – det å vise at man følger med. Hvis det er åpenbart at det ikke er viljen, men evnen som det skorter på så det det dobbelt «tap».

    Reply

    • Jarl O. Ramsvik

      22/04/2019 at 11:46

      Man kan argumentere med at suverenitetshevdelse og «det å vise at man følger» med er to ulike forhold. Det første henspeiler på om det foreligger en situasjon som fordrer en avskjæring, eller avvisning av ett fly eller marinefartøy. Avskjæring er derfor noe som foregår etter fastlagte prosedyrer og er ikke noe 24 timers foretak. Det motsatte er tilstedeværelse. Men det å vise at man følger med er mer vidt og innbefatter flere virkemidler, både synlige og ikke synlige. Normalt vil det være sånn at det er ett betydelig » de vet at vi vet» element i det siste. En fysisk tilstedeværelse trenger derfor ikke være nødvendig hele tiden.

      Reply

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.