
ANALYSE: Russland har varslet missiltester i internasjonalt farvann, vest for Lofoten. To av Russlands aller største krigsskip leker samtidig sisten med et stadig krympende norsk forsvar langs kysten av Norge. Store deler av dette sikkerhetspolitiske dramaet forbigås i stillhet av norske medier. Men det handler jo bare om nasjonens sikkerhet.
Av KJETIL STORMARK / ansvarlig redaktør / kjetil@aldrimer.no
«Er ikke dette rett og slett skandaløst?», skrev en tidligere redaktør og ivrig leser av Aldrimer.no etter å ha lest vår avsløring torsdag morgen, om at Forsvaret dagen før ikke maktet å holde løpende visuell kontroll på de to russiske krigsskipene «Peter den Store» og «Marshall Ustinov». I over to timer hadde ikke Forsvarets operative ledelse kontroll på den nøyaktige posisjonen til fartøyene fra den russiske Nordflåten. Slagkrysseren «Peter den Store» er Nordflåtens aller største krigsskip, etter at hangarskipet «Admiral Kuznetsov» ble skadet og nå er ute av operativ virksomhet.
Les mer: Forsvaret mistet russiske krigsskip av syne
Les mer: Russiske krigsskip på vei mot norskekysten
Sammen med missilkrysseren «Marshall Ustinov», som også medfølger på toktet langs norskekysten, besitter de to fartøyene er enorm slagkraft. De to fartøyene har en rekke avanserte våpen- og missilsystemer, der missilene kan bestykkes med både konvensjonelle stridshoder og atomstridshoder. Fartøyene har en samlet besetning på 1.382 personer. Det forteller litt om hvilken sikkerhetspolitisk markering Russland for øyeblikket foretar mot Norge og NATO i nord, samtidig som statsminister Erna Solberg har vært i samtaler med Russlands president Vladimir Putin i St. Petersburg.
Man skulle jo tro at russiske krigsskip som setter kursen for norskekysten, samtidig som Norges statsminister møter Russlands president, hadde en viss nyhetsverdi.
Men dette synes å være en sak som er for liten for norske medier. Den russiske militæraktiviteten, som beskrives i fagmilitære kretser som ganske oppsiktsvekkende, forbigås i stillhet i norske redaksjoner. Så langt er Aldrimer.no ganske alene i å dekke det som skjer utenfor norskekysten, dog med et hederlig unntak av Independent Barents Observer, selv om VG var først med nyheten om Russlands varslede missiltest i internasjonalt farvann, utenfor kysten av Lofoten. Men siden er det blitt ganske taust. Man skulle jo tro at russiske krigsskip som setter kursen for norskekysten, samtidig som Norges statsminister møter Russlands president, hadde en viss nyhetsverdi. Men foreløpig får saken null oppmerksomhet i de store mediene.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

En mulig forklaring, dog ingen unnskyldning, er at norske myndigheter helt bevisst forsøker å gi minst mulig informasjon om det som skjer. Det er en del av krisehåndteringen. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) har åpenbart instrukser om å ikke gi informasjon hverken om bevegelsene til de russiske fartøyene eller om Forsvarets egne disposisjoner for å følge med. Slik begrenser man den politiske belastningen, ved å begrense medieoppmerksomheten om det som skjer. Dette vil trolig bare endre seg dersom de russiske marinefartøyene faktisk avfyrer missiler fra det varslede skytefeltet ute i havet, vest for Lofoten. Da blir belastningen større ved å forbli taus. Da MÅ Forsvaret nesten si noe, for å dokumentere at man har et minimum av oversikt.
Saken er av et slikt omfang at jeg på ingen måte vil utelukke at situasjonen allerede er drøftet av Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU). Statsminister Erna Solberg er garantert orientert.
Norske medier og redaksjoner har i dag for dårlig kompetanse og kunnskap om Forsvaret og sikkerhetspolitikk, samt om sivil og militær beredskap. Dette bildet er selvsagt ikke ensartet og helsvart. Det drives god journalistikk på fagområdet, herunder i Aftenposten og Klassekampen. Nordlys glimter til med gode penner og gode forsvarsanalyser i Nordnorskdebatt.no. VG har gode saker innimellom, men synes å ha den fordel at det er en foretrukket kanal når myndighetsapparatet og regjeringen selv vil plassere nyheter. Bladet Vesterålen er flinke på å følge hendelser knyttet til de maritime P-3 Orion patruljeflyene, som er stasjonert i deres dekningsområde. Og Stavanger Aftenblad har vært flinke i nyhetsdekningen av saken om nye redningshelikoptre. Bare for å nevne noe. Men problemet er at det er altfor lite av denne journalistikken, gitt hvor mye som faktisk står på spill dersom Norges forsvarsevne er for dårlig neste gang landet blir satt på en alvorlig prøve. Fagbladet Journalisten har sogar problematisert i egne spalter at mange av de spesialiserte forsvarsmedarbeiderne i redaksjonene er blitt borte, en etter en. Samtidig er det slik at forsvar, sikkerhet og beredskap er spesialiserte fagområder der tar tid å bygge kunnskap om. Det tar enda lenger tid å bygge tillit til kilder som tør å fortelle ting de egentlig ikke har lov til å snakke om, og som kan føre til strafferettslig etterforskning og karrieremessig ruin dersom de blir tatt. Når regjeringen legger lokket på, må du ha slike kilder – og vist at de kan stole på deg – for å kunne komme rundt informasjonsblokaden.
Rent kynisk kan jeg jo være fristet til å tenke at det er bra for Aldrimer.no at vi ikke har mer konkurranse, fordi det styrker vår posisjon og behovet for den journalistikken vi byr på. Men jeg er mest bekymret. Årsaken er at det er altfor lett for norske myndigheter og regjeringen å fortsette med sin medieblackout i vanskelige saker, som vi denne uken har satt litt fokus på.
Les mer: Vil ikke gi tilgang til ekspertene
Les mer: — Drives åpenbart av sterk angst
At trykket fra mediene er for lavt gjør det mulig for Forsvaret og regjeringen å videreføre sin taushet om det som nå skjer langs norskekysten. Denne dynamikken vil bare endre seg dersom norske medier i fellesskap retter et sterkere kritisk søkelys mot Norges forsvarsevne og håndteringen av sikkerhetspolitiske kriser.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ja, dette kan meget raskt utvikle seg til å bli en sikkerhetspolitisk krise for Norge. Saken er av et slikt omfang at jeg på ingen måte vil utelukke at situasjonen allerede er drøftet av Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU). Statsminister Erna Solberg er garantert orientert. Kanskje var det det eneste formålet med denne markeringen, sett med russiske øyne: Å se hva den norske statsministeren var laget av. Å se om Erna svettet litt i møtet med Putin. Men det kan også hende at Russland har større planer, denne gangen. Det vet vi jo ikke. Og derfor har norske medier en fordømt plikt til å følge med på det som skjer på en langt bedre måte enn hva tilfellet er akkurat nå.
Norge gjør en pinlig dårlig jobb på vegne av NATO i nord.
Det er ganske skremmende hvor lite Norge har å møte denne situasjonen med. Norske P-3 Orion overvåkingsfly står på bakken. Kystvakten og den norske marinen har så få operative fartøyer at det ikke er mulig å følge de russiske marinefartøyene løpende, 24 timer i døgnet. Norge gjør en pinlig dårlig jobb på vegne av NATO i nord. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har selv vært tydelig på at Forsvaret i dag er for lite til at han hverken kan ivareta forsvaret av Norge eller våre alliansemessige forpliktelser. Den innsikten synes foreløpig ikke til å ha sunket helt inn, hverken i det politiske miljøet, i redaksjonene eller i den norske offentligheten.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.
Kjetil Stormark
Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

2 comments
Ola Mosberg
11/04/2019 at 17:27
Dette er selvsagt en skandale av dimensjoner. Det værste er at norske myndigheter gjør alt de kan slik at ikke den norske befolkning skal få vite noe om dette. Her er de svært dyktige, hvor har de lært dette? At Norge ikke har en eneste Orion å sende på vingene sier meg at de5 er ingen beredskap på Andøya for Orion flyene og det er en villet situasjon. Det sies at en maskin er på øvelse i England, men en kan ikke avslutte all overvåking/beredskap av den grunn. Kystvakta måtte snu, hvorfor det? Hadde det ikke vært naturlig at denne fulgte med til fregatten Roald Amundsen var i posisjon. Var kystvakt skipet snart tom for bunker? Hva hadde skjedd om russerne hadde satt opp farten på en annen kurs i de to timene? Tror nok amerikanske satelitter hadde oversikten, men er langt fra sikker på at de deler slik info til passifiststaten Norge. Hvis ikke Norge – politikerne – viser vilje til å nå 2% målet innen 2024 kan det koste landet vårt dyrt. Vi kan ikke bare fortsette å snylte på USA/NATO, de går lei av det og om vi kjøper noen fly og droner er ikke det nok, for det er også andre medlemmer som handler mer i USA og allerede oppfyller 2% av BNP. Cæsar hadde helt rett. Gi folket brød og sirkus og så kunne han uforstyrret holde på med sine kriger. Her i Norge med motsatt fortegn dvs. det rustes ned over en lav sko, men nesten ingen bryr seg.
olav bøe pensj journ
12/04/2019 at 23:50
Godt vi har den flinke og idealistiske journalisten Stormark og hans dyktige kolleger i Aldri.mer til å følge med! Hovedproblemet for Norges sikkerhet er at et minimum av våre politikere (og journalister) har gjort militærtjeneste og vet fram-bak på et våpen. I tillegg den naive godhetsmentalitet som vokste fram i Norge i ly av fjerningen av Berlinmuren, nå skulle alt bli bedre i verden! (Jeg har aldri greid å se sammenhengen mellom fjerning av murstein og menneskets natur, som er den samme i dag som i steinalderen – den sterkestes rett) !. Selv en gal mann som Hitler og hans kumpaner kunne si noe som i all sin ondskap er logisk – sett i fra toppen av maktpyramiden: – Et folk som ikke kan forsvare seg, fortjener ikke å eksistere