
ANALYSE: Var det starten på slutten på vi så i dag? Utad tok forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen selvkritikk og lovet tiltak for å ivareta den kritisk viktige viktige virksomheten på Andøya flystasjon, som skal flyttes til Evenes. Men innad trakk forsvarssjefen på skuldrene og slo fast at det ikke er noe mer penger å hente. Pengene er allerede brukt opp.
Av KJETIL STORMARK / ansvarlig redaktør / kjetil@aldrimer.no
Dermed er forståelsen som ble uttrykt etter møtene med ansatte og tillitsvalgte på Andøya flystasjon fredag foreløpig bare tomme ord som ikke ledsages av handling. Det betyr at den negative trenden med personellflukt trolig vil skyte ytterligere fart. Omstillingen og den planlagte flyttingen av de maritime patruljeflyene (MPA) til Evenes gjør at det knaker alvorlig i sammenføyningene. Forsvaret har ikke evnet å drive prosessen på en spesielt god måte, uansett hva man måtte mene om MPA-miljøet bør ha tilhørighet på Andøya eller Evenes. Det som nå skjer kan få store og negative konsekvenser for Norges evne til maritim overvåking av nordområdene.
Les mer: Forsvarssjefen lover tiltak for Andøya og MPA
Les mer: Andøya: – Vi har gitt klar tale
Les mer: Maritim overvåking i nord kan bli lammet
Personell med mye erfaring og en bunnløs lojalitet til Forsvaret har nå begynt å telle på knappene. Mange fra det yngre personellet har også søkt seg videre til annen utdanning. De røde, blinke lysene har blinket en god stund. Nå uler også brannalarmen på Andøya flystasjon, i overført betydning. Og utenfor står P-3 Orion-flyene på bakken, noe de kan komme til å gjøre mye i tiden framover.
P-3 Orion er spesielt viktig i jakten på russiske ubåter. Ubåtene utgjør en strategisk kapasitet. Det er helt avgjørende for NATO å ha kontroll på hvor ubåtene fra den russiske Nordflåten befinner seg til enhver tid.
Det var en blanding av apati, nedstemthet og sinne hos personell på Andøya etter møtene fredag med forsvarssjef og sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland. Utad forsøkte forsvarsledelsen og de tillitsvalgte å fremstå med en forsonende og felles front. Men når arbeidsgiver ikke viser vilje til å sette pris på personellet som står for Norges kanskje viktigste leveranser til NATO begynner det nå for alvor å få konsekvenser for den operative evnen. Norges P-3 Orion maritime overvåkingsfly er Norge og NATOs øyne i nord. Flyene er helt avgjørende viktige for at både Forsvaret og NATO skal ha et tilfredsstillende situasjonsbilde til enhver tid. Etterretningstjenesten får løpende tilgang til viktige data fra de maritime patruljeflyene (MPA), selv om E-tjenesten nå også har to spionskip i virksomhet i nordområdene, både F/S «Marjata» og F/S «Eger», lyttekabler og andre lyttestasjoner. Også Luftforsvarets to Jet Falcon DA-20, som normalt brukes til elektronisk krigføring (EK), er sterkere på banen enn før, for også å drive elektronisk innhenting i nordområdene. Men det er tross alt en del disse ikke kan gjøre, som P-3C Orion kan gjøre. Det er også sensorplattformer i kombinasjon som er viktig. Summen av det som løpende kan hentes inn.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

P-3 Orion er spesielt viktig i jakten på russiske ubåter. Ubåtene utgjør en strategisk kapasitet. Det er helt avgjørende for NATO å ha kontroll på hvor ubåtene fra den russiske Nordflåten befinner seg til enhver tid. Nøyaktig hvor viktig dette er, blir illustrert ved at forsvarssjefen har fastslått at alle NH-90-helikoptrene må brukes på fregattene for å etablere en troverdig antiubåtkapasitet på disse fartøyene. Forslaget har ført til at forsvarssjefen har fått knallhard kritikk for å svekke den kystnære beredskapen ved at Kystvakten dermed mister sine NH-90-helikoptre, og uten at det ennå er klart når kystvaktfartøyene får helikoptre tilbake. At han med åpne øyne tar denne belastningen, viser hvor sentralt dette oppdraget er innad i forsvarsalliansen.
Det er ikke bare å knipse i fingrene og reetablere en kapasitet som er blitt borte. Det tar mange år å utdanne de ulike personellkategoriene som trengs for å gjennomføre tokt med de maritime overvåkingsflyene.
Det er helt åpenbart riktig når forsvarssjefen og sjef for Luftforsvaret overfor tillitsvalgte og ansatte på Andøya slår fast at det ikke er penger til å løse utfordringene på Andøya. Luftforsvaret er allerede ekstremt belastet i forbindelse med innfasingen av nye F-35-kampfly og NH-90-helikoptrene. På toppen av dette kommer overgangen fra gamle til nye overvåkingsfly. Det overordnede ansvaret er det regjeringen og Stortinget som har, for at Forsvaret nå tvinges til å styre i retning av det som kan bli en styrt avvikling av MPA-virksomheten til Forsvaret fram til de nye P-8 Poseidon-flyene skal innfases på Evenes fra 2021-2022.
Dersom personellflukten tiltar, utover de mer enn 30 ansatte som allerede har forsvunnet ut av portene på Andøya, er det ikke bare å knipse i fingrene og reetablere en kapasitet som er blitt borte. Det tar mange år å utdanne de ulike personellkategoriene som trengs for å gjennomføre tokt med de maritime overvåkingsflyene. I tillegg må du fly en god stund før du blir god. I dag er 333 Skvadron og 133 Luftving så tynt bemannet at sykefravær fra 1-2 personer i enkelte operatørkategorier er nok til at det ikke er mulig å gjennomføre operative tokt. Det er mange år siden MPA-miljøet i Norge har greidd å levere fem tokt per uke, som er forsvarssjefens bestilling.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Dersom det er noen som tror at det som nå skjer på Andøya er forsvarsansatte som bare syter og lager problemer fordi de ikke har fått viljen sin og nå må flytte til Evenes, bør sette seg bedre inn i saken. Dette handler om hva som skjer med Norges forsvarsevne. Men la meg få konkretisere hva som er dynamikken for den enkelte ansatte ved å bruke et eksempel som er lett å skjønne med tanke på egen privatøkonomi. Utfordringen for personell som faktisk ønsker å være med på flyttelasset til Evenes i 2021-2022 er at de kan ende opp med å ikke ha råd til å bli med. Da forsvarssjefen og deretter regjeringen slapp nyheten om at man ønsket å legge ned Andøya flystasjon og flytte de maritime patruljeflyene til Evenes, falt bunnen helt ut av boligmarkedet på Andøya. Dersom du skal selge bolig på Andøya og flytte til Evenes, risikerer du i dag å tape millionbeløp på salget, for deretter å måtte kjøpe ganske dyrt. Det innebærer en mulig mergjeld i millionklassen for de fleste som er fastboende på Andøya i dag. De som pendler, er ikke så sterkt berørt og dermed langt mer fleksible. Men fastboende personell er det verre med.
Dersom regjeringen ikke snart tar grep for å avverge en videre kompetanseflukt, kan USA ende opp med å måtte ta over hovedansvaret for maritim patruljering i Barentshavet og langs norskekysten i nord.
For å komme rundt dette, har tillitsvalgte forsøkt å selge inn som en ide at Luftforsvaret bør inngå bindende langtidskontrakter med personellet. Slik vil Forsvaret kunne sikre seg en forutsigbar tilgang på personell som det tar svært mange år å utdanne og som i dag har ordinær oppsigelsestid på tre måneder. Men da må personellet samtidig bli kompensert for denne bindingen, som de deretter kan bruke for å redusere det økonomiske tapet knyttet til flytting til Evenes.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Men her er det overhodet ingenting å hente. Og når personellet nå vet at løpet er kjørt for Andøya flystasjon og at arbeidsgiver overhodet ikke har noe å stille opp med, utover forståelse og velmenende ord, da kan det innebære starten på slutten for den norske MPA-kapasiteten – i alle fall i denne omgang. Spørsmålet er ikke om det blir store og negative konsekvenser for den operative evnen. Spørsmålet er hvor stor og hvor lenge. Konsekvensene er allerede svært målbare.
Det er trolig ikke lenge til US Navy er tilbake på Andøya, for å patruljere Nord-Atlanteren og Barentshavet med sine P-8 Poseidon-fly. Dersom regjeringen ikke snart tar grep for å avverge en videre kompetanseflukt, kan USA ende opp med å måtte ta over hovedansvaret for maritim patruljering i Barentshavet og langs norskekysten i nord. Problemet med det, er at det ikke er en like stor automatikk i at USA deler viktig etterretning med Norge som at Norge deler med USA. Og en langt sterkere amerikansk løpende tilstedeværelse enda lenger nord enn i dag, vil kunne føre til en forverret sikkerhetssituasjon i nordområdene. Det har jo forsvarsminister Frank Bakke-Jensen selv påpekt, senest etter at han møtte USAs forsvarsminister James Mattis i Washington D.C. 20. mars i år. Russland er vant til å se norske fly, men reagerer langt mer aggressivt dersom amerikanske og britiske fly kommer for nært russisk farvann. Bakke-Jensen, for å si det på amerikansk: «It’s about time to put the money where your mouth is». Hils gjerne til Erna.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattformwww.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
- P-8 Poseidon
- FS Eger
- Luftforsvaret
- Evenes flystasjon
- Forsvarsstaben
- MPA
- Forsvarsdepartementet
- 133 Luftving
- NH-90
- FD
- Kystvakten
- Tonje Skinnarland
- Fridtjof Nansen-klasse
- James Mattis
- Forsvaret
- P-3 Orion
- 333 Skvadron
- USA
- Andøya flystasjon
- FS Marjata
- NATO
- Da-20 Jet Falcon
- Frank Bakke-Jensen
- Haakon Bruun-Hanssen
- F-35
- Maritime patrol aircraft
- Erna Solberg
Kjetil Stormark
Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.


13 comments
Andy
01/06/2018 at 21:32
Frekt av forsvarssjefen å ymte frempå at Forsvaret vil gjerne beholde de operative flatene på Andøya når man har vært med på det som ledet til Stortingets vedtak om å legge ned Andøya Flystasjon som er sikkert 4 GANGER STØRRE ENN EVENES.
Christoffer B
02/06/2018 at 00:02
Om en forsvarssjef kan pålegges av et departement å refse sin egen hærsjef for å informere Stortinget om sine militærfaglige vurderinger for Hæren, hva kan forsvarssjefen, tydeligvis uten noe reell makt, gjøre utover det å komme med forståelse og støttende ord? Makta sitter hos karrierebyråkrater i FD uten millitært ansvar, som er mest opptatt av å spare driftsutgifter i Forsvarets operative kapasiteter, siden dette er enkelt å tallmessig måle. At man i prosessen ødelegger fagmiljøer, svekker operativ evne og påfører allerede trange budsjetter milliardutgifter i unødvendige nyinvesteringer, som det operative miljøet i Forsvaret heller ikke ønsker, er tydeligvis irrelevant.
Det er ikke noe tvil om at Forsvaret er i økonomisk krise, både på grunn av underfinansiering og dårlig utnytting av tildelte midler, men det er heller ingen tvil om at Forsvaret er i en styringskrise der ansvar og reell makt ligger på forsjellige plasser. Plasser som i tillegg har forskjelle meninger om hva Forsvarets oppgaver og målsetninger skal være.
Ingen av partiene på Stortinget er faktisk villig til å bruke det eneste påvirkningsmiddelet de kjenner for å løse problemer; bevilge enda mer penger. Da ender det med et politisk spill for galleriet og byråkratene i departementet får i oppgave å «løse» problemet. Resultatet sålangt er ikke betryggende.
Arild Randulf Jakobsen
02/06/2018 at 00:25
Pengene som Haakon Bruun-Hanssen mangler ligger vel godt gjemt i stortingsgarasjen tenker jeg ?
Christoffer B
02/06/2018 at 08:29
Flyttingen til Ørlandet ble vedtatt på at det skulle koste ca 5 milliarder, når utbyggingen er ferdig har trolig Stortinget i stillhet bevilget opp mot 30 milliarder, bare i direkte kostnader. Stortingsgarasjen blir peanøtter i forhold og velgerne har ikke hørt om det engang…
Intet slikt navn
02/06/2018 at 11:27
Har nok forsvunnet ut bakdøren på eit NAV kontor tenkjer eg, det er der dei virkelig store pengene går.
NAVer
02/06/2018 at 12:08
Og slik må det være i et land hvor bare de skoleflinke får innpass i arbeidslivet og røkla er erstattet med billig arbeidskraft fra Øst-Europa.
Intet slikt navn
02/06/2018 at 14:17
Sa ikkje at eg var enig i måtten vi har ordnet arbeidslivet på, bare kor dei virkelig store pengene forsvinne. Schengen har ført til mange problem for Norge
Bortsett fra regn skog i Amazonas, og div andre morsomme projekt som UD har gående selvsagt. Der forsvinn mange skattekroner også
Å ta godt vare på vårt eget land og egne borgere kunne være ein god ting før ein prøver å redde verden.
Anders
02/06/2018 at 16:20
Hold dere til saken, PLS !!!
Intet slikt navn
03/06/2018 at 00:08
Nei Anders:
Dette trengst å diskuteres når Forsvarets problemer kommer av kronisk underbudsjettering i lengre tid, samtidig som vi gir bort midler til til land som Kina og India.
Selv om det er ein veldig liten del av bistands budsjettet så må ein spøre om kvifor vi gir land med hangarskip og atomubåter 83 og 150 mil i fjor samtidig som HV mangler moderne beskyttelses utstyr?
https://www.norad.no/aktuelt/nyheter/2018/slik-var-norsk-bistand-i-2017/
https://www.norad.no/om-bistand/norsk-bistand-i-tall/?tab=geo
Svein-Frode
02/06/2018 at 12:19
Tillitskrisen er komplett. I store deler av Nord-Norge ulmer det. Tillit til militær og politisk ledelse er nå på et nivå som vil prege folk i Nord-Norge i generasjoner og femtekolonister vil få dårlige kår.
Defaul(t)
03/06/2018 at 10:09
Det er jo bare bra at femtekolonister får dårlige kår. 🙂
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Femtekolonnist
Svein-Frode
03/06/2018 at 20:12
Selvsagt. Femtekolonister opererer i Nord-Norge og svekker sine velgere. På nasjonalt nivå bygger man ned forsvaret og legger landet åpent for angrep.
Ola Mosberg
03/06/2018 at 00:31
Fortsetter den tragedien ved Andøya er det ikke lenge før basen blir operert av NATO/USA uten at Norge har noe å stille opp med. Det neste da blir vel at regjeringen kansellerer Poseidon flyene vi har bestilt, for nå tar våre allierte seg av den saken og Norge får frigjort midler til å støtte f eks et nytt urskogsfond.