NorgeHer er den nye langtidsplanen

https://www.aldrimer.no/wp-content/uploads/2020/04/NTB_SN3XXvnVuIw-kopi-1280x853.jpg
SATSER VIDERE: Regjeringen satser videre på forsvar, men ikke nok til at forsvarssjefen får sin anbefalte modell innfridd. Det kom fram da Oslo statsminister (t.h.) Erna Solberg (H) og (t.v.) forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) fredag la fram regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Foto: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

Regjeringen vil ikke gi forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen de pengene han slo fast var nødvendig for å kunne møte de sikkerhetspolitiske utfordringene på en tilfredsstillende måte.

kjetil@aldrimer.no

Det erkjente forsvarsminister Frank Bakke-Jensen da han sammen med statsminister Erna Solberg fredag la fram regjeringens forslag til ny fireårig langtidsplan (LTP) for Forsvaret.

— Beredskap handler om å være forberedt på det uventede, sa statsministeren da de to la fram planen. Og hun la til:

— Forsvarets viktigste oppgave er å forhindre krig.

Forskjeller

Pressekonferansen fant for første gang sted i den store Marmorhallen i Klima- og miljødepartementet, ikke i Forsvarsdepartementet eller på Statsministerens kontor. Årsaken er smitteverntiltak i forbindelse med den pågående pandemien.

Der slo Bakke-Jensen og Solberg fast at Regjeringen vil styrke Forsvaret med 16,5 milliarder de neste åtte årene. To milliarder mer hvert år. Men flere av disse milliardene skal hentes i form av ytterligere effektiviseringstiltak og innsparinger i Forsvaret og vil derfor ikke komme i form av reelle tilleggsbevilgninger. 2 milliarder i ekstra krav om kostnadskutt de neste fire årene, på toppen av kravet om årlige kostnadskutt på 0,8 prosent gjennom den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (AB&E).

Les mer: — Regjeringen driver med juksekutt

Erna Solberg tok imidlertid til motmæle mot kritikerne.

– Det regjeringen legger fram i dag, er å fortsette satsingen på forsvaret. Det gjør vi selv om vi vet at det blir trangere offentlige budsjetter i årene som ligger foran oss, sa Solberg.

Rammen fra regjeringen er like fullt ikke i nærheten av å møte forslaget og anbefalingen i alternativ A i forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens fagmilitære råd (FMR), som ble lagt fram 8. oktober i fjor. 

Les mer: Her er forsvarssjefens fagmilitære råd

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FULGTE FREMLEGGELSEN: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen satt i salen og lyttet til statsminister Erna Solberg (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) da de to la fram regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Foto: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

— Det vil være forskjeller mellom det vi foreslår og det forsvarssjefen anbefalte, vedgikk Bakke-Jensen på pressekonferansen, mens forsvarssjefen satt i salen og lyttet til fremleggelsen av regjeringens anbefaling til Stortinget.

Hovedpunktene

Dette er hovedpunktene i planen, slik regjeringen ønsket å presentere den:

  • HÆREN: Regjeringen foreslår å videreutvikle Hærens Brigade Nord til å bli en mekanisert brigade med fire bataljoner og tyngdepunkt i indre Troms. Regjeringen vil også anskaffe nye stridsvogner fra 2025, og fremskynde anskaffelsen av langtrekkende presisjonsvåpen til Hæren fra 2028 til 2036. Fortsette oppbygging av Finnmark landforsvar.
  • SOF-HELIKOPTRE: Regjeringen ønsker å erstatte de gamle Bell-412 helikoptrene med nye som er bedre tilpasset spesialstyrkene. Dette arbeidet vil ikke starte før 2024.
  • LUFTFORSVARET: Regjeringen vil styrke Luftforsvarets evne til beskyttelse. Kryssermissiler utgjør i dag den mest krevende lufttrusselen for Norge. På kort sikt vil regjeringen oppgradere luftvernsystemet NASAMS. «På lengre sikt» planlegger regjeringen å innføre langtrekkende luftvernsystemer for å møte denne trusselen, uten at dette angis nærmere.
  • HEIMEVERNET: HV-strukturen videreføres slik den er i dag, med 11 heimevernsdistrikter innenfor en ramme på 37 000 befal og mannskaper i de vanlige styrkene, og 3000 befal og mannskaper i innsatsstyrkene.
  • FORLENGER LEVETIDEN: Regjeringen vil forlenge levetiden til de eksisterende ubåtene frem til nye ubåter er på plass på slutten av 2020-tallet og begynnelsen av 2030-tallet. Sjøforsvarets fire fregatter skal levetidsoppgraderes. Minerydderne vil bli videreført frem til nye ubemannede og autonome systemer kan være operative. Kystvakten videreføres med 15 fartøy.
  • INGEN NY FREGATT: Fregatten KNM Helge Ingstad vil ikke bli erstattet, fordi regjeringen mener det blir for ressurskrevende å drifte to fregattklasser samtidig. Regjeringen sier den vil erstatte «evnen» som gikk tapt med forliset av KNM Helge Ingstad ved å gjenskaffe tapte våpen- og reservedelsbeholdninger, styrke bemanningen på de resterende overflatefartøyene i Marinen samt videreføre korvettene av Skjold-klassen frem mot 2030. MTB-ene var tidligere planlagt avhendet.
  • BEMANNING: Regjeringen vil øke bemanningen i Forsvaret. Antallet årsverk skal økes med 500 innen 2024 og ytterligere 2.000 innen 2028.
  • VERNEPLIKTIGE: Også antallet vernepliktige skal økes, med 700 fram til 2024 og ytterligere 3.000 fram til 2028.

Det manglet med andre ord mange kapasiteter som forsvarssjefen ønsket seg da han la fram sitt fagmilitære råd i oktober i fjor.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ANBEFALT MODELL: Alternativ A er forsvarssjefens ønskede og anbefalte modell for organisering av Forsvaret. Faksimile: FORSVARET

Sjøforsvaret får ikke noen flere kapasiteter og fartøy, utover de nye ubåtene som er planlagt anskaffet fra Tyskland. Forsvarssjefen ønsket seg ytterligere fire fregatter, utover de fire gjenværende, samt taktiske helikoptre til Hæren, flere maritime helikoptre, en ekstra ubåt, ett ekstra maritimt patruljefly og en langt sterkere landmakt, for å nevne noe.

Til Stortinget

Regjeringens forslag til ny langtidsplan blir nå oversendt til Stortinget for endelig behandling. Her kan mye skje, gitt at statsminister Erna Solberg nå styrer en mindretallsregjering og må bygge et forsvarsforlik som gir flertall på Stortinget.

Les mer: Ny LTP – Vilje til beredskap – evne til forsvar

Forsvarsministeren ville på direkte spørsmål fra mediene ikke svare på om Forsvaret vil bli kompensert for valutatapet på grunn av ekstremt lav kronekurs som en konsekvens av pandemien. Luftforsvaret har i dag store utgifter i USD ved kampflyanskaffelsen, mens Sjøforsvaret har store kostnader ved innkjøp av blant annet drivstoff i Euro.

— Valuta er en utfordring for forsvarssektoren. Vi gjør en jobb sammen med Finansdepartementet for å se på den utfordringen, svarte Frank Bakke-Jensen.

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.

Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.

Kjetil Stormark

Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

2 comments

  • Ernst Nilssen

    17/04/2020 at 21:14

    spørsmål: jeg trodde vi bygde 6 fregatter i sin tid. så mista vi en. nå har vi 4 igjen. hvor er den femte

    Reply

    • Kjetil Stormark

      18/04/2020 at 11:19

      Det ble bare kjøpt fem fra Navantia-verftet i Ferrol i Spania. Den første fregatten, KNM «Fridtjof Nansen», ble levert i april 2006. Mvh redaksjonen.

      Reply

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.