NorgeNorsk «spionskip» ute av drift

Det norske etterretningsskipet Marjata har ligget til kai i over to uker i Horten. Her avbildet søndag 7. august 2022. Foto: KJETIL STORMARK/ALDRIMER.NO
UTE AV SPILL: Det norske etterretningsskipet Marjata har ligget i dokk i over to uker ved Horten verft. Her avbildet søndag 7. august. Forsvaret hevdet først at årsaken er rutinemessig vedlikehold, før man avviste å gi ytterligere kommentarer. Foto: KJETIL STORMARK/ALDRIMER.NO

Samtidig som det russiske militære aktivitetsnivået i nordområdene er meget høyt, er det norske etterretningsskipet Marjata ute av drift. Skipet har ligget i dokk ved Horten verft i over to uker.

Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no

Marjata er en av Forsvarets viktigste innhentingskapasiteter for å følge med på russisk militær aktivitet i nordområdene.

August er høysesong for den russiske Nordflåten i Barentshavet og Nord-Atlanteren.

Bekrefter

Forsvaret bekrefter at det norske etterretningsskipet for tiden ikke er i Barentshavet, og i stedet ligger i dokk i Horten. Men forsvarssjefens talsmann vil ikke si noe om årsaken.

«Fartøyet ligger i Horten for planlagt rutinemessig vedlikehold», skriver stabssersjant Aleksander Engborg Hage i Forsvarsstaben i en e-post til Aldrimer.no.

GIR INGEN DETALJER: Kommunikasjonssjef Ann-Kristin Bjergene i Etterretningstjenesten. Foto: FORSVARET

Men andre forsvarskilder fastslår at dette neppe er dekkende for de faktiske forhold. Planlagt, rutinemessig vedlikehold på Marjata utføres normalt i desember-januar.

Da Aldrimer.no gjorde Forsvarsstaben oppmerksom på dette, kom det en ny e-post fra Forsvarsstabens kommunikasjonsenhet.

Her ba Forsvarsstaben om at kommunikasjonssjef Ann-Kristin Bjergene i Etterretningstjenesten ble sitert på følgende uttalelse:

«Vi kommenterer ikke på detaljer om Etterretningstjenestens fartøy eller seilingsmønster.»

Høy aktivitet i nord

Det norske etterretningsskipet Marjata er det fjerde skipet i rekken som bærer Marjata-navnet og drives av den norske Etterretningstjenesten, for å følge med på russisk militær aktivitet i nordområdene. Marjata 4 ble satt i operativ drift i 2017.

Innbyggere i Horten observerte skipet i tørrdokk ved Horten verft allerede lørdag 6. august. I går, over to uker senere, ligger etterretningsskipet fortsatt samme sted.

Forsvarskilder slår fast at årsaken knappest kan være planlagt vedlikehold.

— Det tror jeg ikke noe på. Da er det i så fall noen som bør bytte jobb, gitt aktiviteten i nord og at det faktisk pågår en krig i Europa, sier en kilde.

For tiden syder det av russisk militær aktivitet i nordområdene. Hver juli forflytter flere russiske marinefartøy fra Nordflåten seg fra Kolahalvøya og ned til St. Petersburg i anledning Marinens dag. Og i midten av august forflytter fartøyene seg nordover igjen.

Dette er flåtebevegelser NATO tradisjonelt følger godt med på.

Nordflåten sender alltid en eller flere ubåter til Marinens dag, og dette er prioriterte etterretningsmål for NATO.

Etterretningskapasitet svekket

At Marjata er ute av drift i denne «høysesongen» i nord, betyr at Norges etterretningskapasitet er betydelig svekket. Også de norske P-3 Orion maritime patruljeflyene går for redusert kapasitet om dagen, samtidig som personell og besetninger til de nye P-8 Poseidon-flyene blir trent opp. De fem norske P-8 Poseidon-flyene skal ikke ha etablert såkalt initiell operativ kapasitet (IOC) før tidligst på høsten neste år.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

SVEKKET KAPASITET: Under arbeidet med å trene opp nye besetninger til de nye P-8 Poseidon maritime patruljeflyene, som skal settes i operativ drift fra høsten neste år, er overvåkingsvirksomheten i regi av de norske P-3 Orion-flyene svekket. Her et P-3C Orion under et tokt i Senja-området i Nord-Norge 8. januar 2018. Foto: MATS GRIMSÆTH/FORSVARET

Forsvarets to gjenværende DA-20 Jet Falcon flyr imidlertid ganske hyppige maritime tokt for å bistå i den maritime overvåkingen i nord, men disse flyene er mindre og har vesentlig færre sensorplattformer ombord, sammenliknet med P-3 Orion og P-8 Poseidon.

Etterretningstjenesten har også gamle Marjata 3 i drift, som nå går under navnet Eger. Det gamle skipet har imidlertid også færre sensorplattformer om bord og dårligere kapasitet enn det nyeste Marjata-skipet har.

Forsterket alliert nærvær

Den svekkede norske etterretningskapasiteten i nord kan være en medvirkende årsak til økende, alliert tilstedeværelse i nord. Aldrimer.no skrev lørdag at det har landet både et C-17 Globemaster transportfly og minst ett CA-40A Clipper (kombinert cargo- og personelltransportfly) fra US Navy på Andøya de siste dagene. Dette er normalt et tegn på at amerikanske P-8 Poseidon overvåkingsfly fra US Navy er på vei.

Les mer: Taushet om mulige skyteøvelser i nord

I helgen var det i tillegg påfallende mange og et økende antall amerikanere ute og gikk i Andenes sentrum, forteller innbyggere på Andøya til Aldrimer.no.

Forsvaret har foreløpig ikke ønsket å gi detaljer om den allierte aktiviteten på Andøya flystasjon eller i andre deler av nordområdene.

Tilbake i nord

Ifølge pressekontoret til Nordflåten er det bare noen få dager siden den russiske atombåten Severodvinsk (K-560) vendte tilbake til sin egen base på Kolahalvøya, etter å ha deltatt på den russiske marinens dag i St. Petersburg.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FLAGGSEREMONI: Den russiske, atomdrevne angrepsubåten K-560 Severodvinsk er den første som ble sjøsatt av den russiske Yasen-klassen. Ubåten gikk inn i aktiv tjeneste i den russiske marinen i 2014. Her fra flaggseremonien da den russiske ubåten ble satt inn i ordinær tjeneste i Nordflåten. Foto: MIL.RU

Ubåten, av den såkalte Yasen-klassen, er ett av de høyest prioriterte etterretningsmålene for NATO. Ubåtene i Yasen beskrives som «et svart hull», fordi de er så stillegående at NATO sliter med å lokalisere ubåtene. Det gjør ubåtene til en svært farlig og truende kapasitet, gitt muligheten for å kunne totalt overrumple NATO, samtidig som ubåtene har kryssermissiler ombord og besitter en enorm slagkraft.

Les mer: Putins lydløse og fryktede våpen (+)

Også Nordflåtens atomubåt Vepr (K-157) av Akula II-klassen har de siste dagene vendt tilbake til nord, etter å ha vært i St. Petersburg. Dette er en vesentlig eldre ubåt, og et langt lavere prioritert etterretningsmål.

Viktig etterretningsmål

Også NATOs kanskje aller viktigste maritime etterretningsmål av alle om dagen, den russiske ubåten Kazan (K-561), har de siste to ukene vært til havs i Barentshavet og gjennomført en serie øvelser. Dette har skjedd samtidig som Marjata har ligget i dokk i Horten.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

VIKTIG ETTERRETNINGSMÅL: Ubåt nummer to av den russiske Yasen-klassen, Kazan (K 561), ble sjøsatt ved Sevmash-verftet i Severodvinsk 31. mars 2017.  Dette er en forbedret utgave av Yasen-klassen, og trolig ett av NATOs aller viktigste etterretningsmål i Barentshavet. Foto: ROSSYIA 1

Kazan (K-561) er en oppgradert og ytterligere forbedret ubåt av den russiske Yasen-klassen. Ubåten er bestykket med Kalibr og Onyx kryssermissiler, avanserte torpedosystemer og det aller siste i sonarteknologi.

Ubåten er enda mer stillegående enn K-560 Severodvinsk.

Les mer: Jakten på Kazan (K-561) (+)

De siste dagene har Nordflåten også gjennomført en serie artilleri- og missiløvelser i Barentshavet.

Ifølge Nordflåtens pressekontor har Nordflåtens flaggskip, den atomdrevne slagkrysseren Peter den Store, og destroyeren Admiral Ushakov deltatt i disse øvelsene, sammen med en rekke andre marinefartøy og russiske kampfly og bombefly.

Mer enn ti overflatefartøy og ubåter fra Nordflåten skal ha deltatt på den russiske øvelsen, skriver Nordflåtens pressekontor.

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.

Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.

 

Kjetil Stormark

Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.