NorgePST tar selvkritikk: — Vi jobber med saken

https://www.aldrimer.no/wp-content/uploads/2020/04/NTB_Cc4GWas3s-M-1280x807.jpg
ÅRELANGT PROSJEKT: Politiets sikkerhetstjeneste tar selvkritikk for at tjenesten fortsatt ikke har fått på plass trygge systemer for å kunne motta tips fra publikum. I dag risikerer personer som tar kontakt at andre lands hemmelige tjenester kan fange det opp. Her PSTs hovedkvarter i Nydalen i Oslo. Foto: CORNELIUS POPPE/NTB SCANPIX

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) erkjenner at kommunikasjonssikkerheten ut mot publikum har vært for dårlig i mange år. — Vi arbeider med saken, sier PST-talsmann Martin Bernsen.

kjetil@aldrimer.no

Politiets sikkerhetstjeneste har i en årrekke kun oppgitt et telefonnummer og en epostadresse til personer som har ønsket å melde om forholde som kan ha betydning for rikets sikkerhet. Aldrimer.no skriver i dag at det ikke har vært mulig å sende krypterte eposter til sikkerhetstjenesten. Det har gitt vesentlig større risiko for at fremmed makt kan ha fanget opp kommunikasjonen.

Også store deler av PSTs kildekontakt i terror- og spionasjesaker har skjedd ukryptert og ubeskyttet, noe eksperter mener kan ha satt liv og helse i fare for mange av PSTs kilder.

Les mer: PST har kommunisert uskjermet med tipsere

Les mer: Eksperter: — PST kan ha satt kilders liv i fare

— Har tatt flere år

— Vi jobber med saken, fastslår PSTs talsmann, seniorrådgiver Martin Bernsen. Han slår fast at tjenesten tar selvkritikk og nå forsøker å utbedre manglene.

PST-TALSMANN: Martin Bernsen. Foto: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX

— Men dette har jo vært situasjonen i mange år?

— Ja, dette har tatt flere år. Det stemmer det. Å ha en kryptert tipsfunksjon har vi jobbet med i flere år. Den er ennå ikke på plass, erkjenner Bernsen.

— Hva er grunnen til at det tar så lang tid?

— Det er tekniske detaljer som er vanskelige å forklare. Men vi jobber med en løsning. Det har tatt lang tid. Jeg tør ikke si noe om når den er på plass.

— Men det er jo potensielt ganske mange sikkerhetsbrudd som kan ha skjedd fordi dere bare har hatt ukrypterte kommunikasjonsmuligheter med egne tipsere og publikum?

— Det er ikke bra at vi ikke har hatt en slik funksjon. Vi har vært nødt til å håndtere kommunikasjon på alternative måter, nettopp for å kunne håndtere gradert informasjon på en riktigst mulig måte, svarer PSTs talsmann.

— Finnes andre måter

Bernsen vil ikke kommentere direkte det PST i dag skriver om at selv tjenestens kildekontakt med etablerte kilder i terror- og spionasjesaker har skjedd på åpne og ukrypterte kanaler.

— Nei, jeg har ikke noen kommentar til akkurat det spørsmålet. Men det finnes andre måter å håndtere gradert informasjon på uten å måtte bruke en tipsfunksjon. Det finnes selvsagt andre måter å nå tjenesten på. Vi oppfordrer jo ikke folk om å sende oss gradert informasjon. Men det er jo klart at det hadde vært bedre å ha en tipsfunksjon som var sikker, sier Bernsen.

Etter hva Aldrimer.no forstår har PST i betydelig utstrekning benyttet seg av fysiske møter for å ta imot sensitiv informasjon. Men det er svært tids- og arbeidskrevende.

— Men det er jo fortsatt slik at når man etablerer første kontaktpunkt, dersom man allerede da risikerer å bli kompromittert, vil jo også senere kommunikasjon bli veldig mye mer krevende?

— Det er derfor vi ønsker å få på plass en slik funksjon, erkjenner talsmannen.

Prioritert mål

For fremmede makter har det lenge vært et prioritert mål å få tilgang til nettrafikken i Norge. Dersom de lykkes med det, er ikke veien veldig lang til å fange opp all kommunikasjon inn og ut fra PST dersom denne skjer ukryptert.

— Vi ønsker å få på plass en kryptert tipsfunksjon. Nettopp derfor ville det vært bra å få denne på plass fortest mulig. Men ting tar dessverre ofte litt tid, sier han.

— Men å få på plass kryptert epost, få laget en kryptonøkkel og få lastet den opp på en nøkkelserver tar ikke lang tid? Dette er jo brukt av for eksempel Nasjonal sikkerhetsmyndighet i en årrekke?

— Det er helt sant. Men det er også andre grunner til at dette har tatt tid, svarer Martin Bernsen.

***

Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.

Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.

Kjetil Stormark

Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

One comment

  • nn

    29/04/2020 at 10:31

    Kontorbygningen ser og som ein nokså vanleg bygning. Ein må difor spørje seg om kor trygg den er. Då i mot mogleg overvaking mm.

    Og det nye regjeringskvartalet blir nærast som store glasbygningar? Kanhende og med opne kontorlandskap. Er dette trygt nok? Det noverande er for ein stor del i betong. Eg har tilgode å høyre om glas som er sterkare enn tykk betong. Jamfør og at betong blir hardare over tid. Ofte i veldig mange år framover.

    Reply

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

 

Aldrimer.no er medlem av Fagpressen.
Ansvarlig redaktør Kjetil Stormark.

Nyhetstips? Send e-post til post@aldrimer.no eller kontakt oss på 4177 5050. For sikker og kryptert kommunikasjon, send mld til 4177 5050 via appen Signal.

Aldrimer.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Du kan også klage inn saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se www.pfu.no.