
ANALYSE: Husker du det Forsvaret kategorisk avviste var en ubåt og det ornitologer mente var en skarv i Dalsfjorden i påskeuka i fjor? Fremtredende eksperter har nå analysert videoopptaket. «Skarven» holdt fem knops stødig hastighet. Maken til fugl. Ornitologer verden rundt bør være stolte.
Av KJETIL STORMARK / ansvarlig redaktør / kjetil@aldrimer.no
Ornitologene fant i fjor sammen med Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), som i et slags skjebnefellesskap blånektet for at observasjonen og videopptaket fra Dalsfjorden i Sogn og Fjordane var en ubåtobservasjon.

Etter først å ha dementert hendelsen tre ganger på rad, måtte FOH til slutt erkjenne at jo, de hadde mottatt bilder og video fra det som viste en uforklarlig gjenstand bevege seg og forsvinne i fjorden mandag 21. mars i fjor. Det var ingen norske eller kjente allierte ubåter i området på det aktuelle tidspunktet. Fremtredende forsvarseksperter mente filmopptaket som Aldrimer.no presenterte, og som var gjort av yrkessjåføren Frank Vik, etter alt å dømme viste periskopet og kjølvannet til en neddykket ubåt. Men FOH avviste kategorisk at «det var en ubåtobservasjon», og hevdet samtidig at det umulig kunne være en russisk ubåt fordi Forsvaret hadde kontroll på hvor alle «de aktuelle kandidatene» (dvs russiske ubåter) befant seg.
Les mer: Forsvaret droppet å sjekke ubåt-tips
Les mer: Ubåtobservasjonen som ble dysset ned
Les mer: Forsvarstopp: – Ingen aktuelle kandidater
Denne påstanden står ikke lenger til troende, etter at Aldrimer.no i tur og orden har avslørt store mangler knyttet til norsk overvåking i nordområdene, at norske P-3c Orion flyr altfor sjelden og at det er flere av de moderniserte og nye russiske ubåtklassene som er så stillegående at Forsvarets maritime overvåkingsfly med sin nåværende teknologi ikke greier å lokalisere dem. Sammen med det internasjonalt anerkjente BellingCat-nettverket, som gang på gang har avslørt oppsiktsvekkende nyheter om den russiske krigføringen i Ukraina og fra krigen i Syria har vi også gjort den jobben Forsvaret burde ha gjort: Analysert videoopptakene og bildene fra Dalsfjorden. Dette materialet viser at gjenstanden i Dalsfjorden hadde fem knops framdrift og i tillegg beveget den seg konsekvent på det dypeste punktet i fjorden.
Les mer: Mistenkt ubåt holdt 5 knops hastighet
Les mer: Flere så et objekt i fjorden i samme tidsrom
Les mer: Ingen Orion-flyvninger på over en uke
Les mer: Orion flyr allerede for lite
Les mer: Er varslet om Orion-krise
Alt tyder på at Forsvaret rett og slett bløffet eller vridde kraftig på sannheten da de rykket ut og forsøkte å redusere den offentlige kritikken av egen handlemåte i mars i fjor. Forsvaret har i dag ikke så god kontroll på russiske ubåtressurser at det har noen som helst troverdighet å hevde, slik man gjorde før sommeren i fjor, om at Forsvaret hadde kontroll på «alle aktuelle kandidater» fra russisk side.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Jeg tror rett og slett ikke på FOHs forsikringer i herværende sak. Det har formodningene mot seg. Kan hende hadde Forsvaret oppdaterte satelittfotos som viste hvor ubåtene i den russiske Nordflåten befant seg. Men det er så mange nye ubemannede dronesystemer og nye ubåter med ukjente kapasiteter på russisk side at det har ingen fornuft å forsøke å hevde at man har full kontroll. For å sitere en fremtredende offiser: «Norge og NATO har ikke kontroll i Atlanterhavet». Det er simpelthen for mange bevegelige deler og mange av ubåtene er langt mer stillegående enn før, og dermed ytterst krevende å finne. Da observasjonen ble gjort i Dalsfjorden i den stille påskeuken i fjor, var det også på slutten av den store «Cold Response»-øvelsen i Trøndelag. For å følge en slik øvelse kan Russland også ha funnet på å sende en ubåt som kom sørfra, og ikke direkte fra Nordflåtens havner på Kolahalvøya.
Les mer: Derfor trenger Norge nye P-8A overvåkingsfly
Les mer: Svekket Orion-kapasitet er farlig
Les mer: Svekket Orion-kapasitet belaster USA
Det er noe grunnleggende problematisk ved måten Forsvaret har opptrådt de siste par-tre årene hva gjelder ubåtobservasjoner langs norskekysten. I sak etter sak fremstår Forsvaret som nesten konsekvent uinteresserte og/eller usympatiske i måten slike saker håndteres på. Forsvaret har åpenbart sin kliniske definisjon av parametre som skal innfris for at noe skal kunne kalles en ubåtobservasjon. Men det skader ikke å vise litt interesse for det folk forteller. Og slutt nå for guds skyld å kjefte på de som faktisk velger å fortelle om det de ser. Senest søndag kveld uttalte en av Forsvarets talsmenn at en tipser til Avisa Nordland måtte ta kontakt med politiet, ikke bare ringe mediene, og minnet om at vedkommende «også (har) et samfunnsansvar». I lys av andre saker, oppleves uttalelsen som en refs av den som har ønsket å fortelle offentligheten om en mulig ubåt, fordi vedkommende ikke fulgte melderutinene til punkt og prikke. I denne enkeltsaken skal imidlertid Forsvaret ha plusspoeng for at observasjonen faktisk ble undersøkt da den ble kjent. Ifølge FOH var det drivende tang og ikke en undervannsfarkost som vedkommende så. Også det er nyttig kunnskap.
I saken fra Dalsfjorden presterte imidlertid daværende nestkommanderende ved FOH å kritisere yrkessjåfør Frank Vik for at han ikke kastet seg inn i lastebilen sin og kjørte til Dalsfjordbrua og sørget for å filme den antatte ubåten ovenfra, som FOH understreket ikke var en ubåt. Underforstått: Det var for dårlig kvalitet på opptakene og det var Vik sin skyld at Forsvaret ikke greidde å finne ut av saken. Og i flere andre saker med betydelig medieinteresse, har FOH gjentatt standardformuleringen «dette er ingen ubåtobservasjon».
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Det kan hende at man opplever slike observasjoner som en unødvendig tidstyv som Forsvaret i dag hverken har kapasitet eller forutsetninger for å sjekke ut. Norges antiubåtkapasiteter er svært begrensede, gitt at NH-90-helikoptrene ennå ikke er på plass på fregattene, mer enn ti år etter at fregattene ble tatt i bruk. Det er en skandale i seg selv. Det er som tidligere nevnt også ytterst begrenset tilgang til våre P-3C Orion maritime patruljefly (MPA) på Andøya flystasjon, som gjennomfører langt færre tokt enn det forsvarssjefen har bestilt. Årsaken er personellflukt og at MPA-miljøet over tid er blitt ganske stemoderlig behandlet internt i Luftforsvaret. Men Norges MPA-kapasitet har vært vesentlig mer tilgjengelig mer enn FOH har trukket veksler på kapasiteten. Innad i Forsvaret sitter man med et inntrykk av at FOH synes å være uinteressert i ubåtobservasjoner. Det er heller ingen heldig signaleffekt.
Les mer: Ingen kunne sjekke ubåtobservasjonen
Måten aktuelle ubåtobservasjoner er blitt kommentert fra Forsvarets side bidrar til at færre tipser om mulige ubåtobservasjoner fra norskekysten. Tilnærmingen synes å være såpass konsekvent at man nesten er fristet til å mistenke FOH for å faktisk ønske færrest mulig tips om slike observasjoner. Den alternative tolkningen, mulig inkompetanse, er langt mindre sympatisk. Gjeldende norsk politisk strategi fra regjeringens side er åpenbart å forsøke å unngå unødvendige konfrontasjoner med Russland, gitt at dette i seg selv kan bidra til en forverring av den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord. Da kan det være fristende å late som om problemet ikke eksisterer. Men det gjør det faktisk.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Å krenke territorialfarvannet til ulike NATO-land som ledd i egne ubåtoperasjoner inngår i Russlands metodikk for å teste reaksjonsmønster, -evne og -tid. Den anerkjente, svensk-amerikanske forsvarseksperten og forskeren Magnus Nordenman slo nylig fast at vi må legge til grunn at russiske ubåter allerede har krenket norsk territorialfarvann flere ganger. Det samme er tilfellet i Sverige, Finland, Storbritannia og Frankrike, påpeker Nordenman, der det har blitt rapportert et betydelig antall observasjoner.
Les mer: – Russland krenker trolig norske farvann
Les mer: – Blir stadig mer krevende å oppdage
Slike krenkelser er ytterst alvorlige. Da Aldrimer.no i mai i fjor avdekket hendelsen i Dalsfjorden, uttalte professor i folkerett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Geir Ulfstein (64), at en slik krenkelse i realiteten er en krigshandling. «En grunnleggende regel i folkeretten tilsier at man ikke skal krenke den territorielle suvereniteten, spesielt ikke med militære virkemidler. Går en militær ubåt inn i norske farvann, kan man sammenligne dette med å sende en væpnet styrke over norskegrensen på landjorden», fastslo Ulfstein. Han viste til at det er derfor militære styrker i flere land i ytterste konsekvens har sluppet bomber for å få fremmede ubåter til overflaten. Det kan sikkert være behagelig for ansvarlige politikere å slippe å bli konfrontert med den slags valg. Men manglende grensesetting overfor Russland er en uklok tilnærming over tid. Det påpeker både russiske og andre lands analytikere. Dersom det ikke trekkes opp en grense et sted, der det politisk blir tydelig markert at «hit, og ikke lenger», vil Russland fortsette å dytte og forsøke å teste grensene. Noe som i ytterste tilfelle kan føre til et russisk angrep, dersom man opplever at Norge er unnvikende og finner seg i det meste.
Les mer: Ekspert: – En svært alvorlig krenkelse
Les mer: Kritiserer Norges strategi mot Russland
Les mer: – Russland tester grensene
Dersom publikum ikke løpende tipser norske myndigheter om det som kan være fremmede militære fartøyer i norske farvann, kan kritisk viktig informasjon gå tapt. Det svekker vår forsvarsevne og kan gi katastrofale konsekvenser i en nasjonal krisesituasjon. Det er også ytterst problematisk at Forsvarets evne og kapasitet til å kunne effektivt sjekke ut ulike ubåtobservasjoner er så dårlig som den er. Norge er i dag ikke herre i eget hus. Russland får anledning og går langt i å herje med oss og slipper samtidig unna med det. Det er en situasjon som ikke kan få lov til å vedvare.
* * *
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider. Dersom du ønsker å sikre deg komplett anonymitet – last ned TOR browser og gå inn på vår tipsplattform www.securileaks.org mens du er inne i TOR-browseren.
Kjetil Stormark
Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

