ANALYSE: Forsvarsdepartementet (FD) opererer litt for ofte med en alternativ virkelighet, der taushet og desinformasjon er vekselvise virkemidler i møtet med kritisk journalistikk. Praksisen er dypt problematisk og svekker både regjeringens, departementets og Forsvarets troverdighet.
kjetil@aldrimer.no
Det siste eksempelet er FDs håndtering av kritiske spørsmål knyttet til Etterretningstjenestens virksomhet. Aldrimer.no har de siste månedene avslørt en rekke forhold som er blitt gjenstand for sterk kritikk, herunder en betent arbeidsmiljøkonflikt der ansatte på «spionskipene» til E-tjenesten er blitt tvunget til å bli pensjonister når de blir 63 år, til tross for lokalavtale, skipsmanualer og ansettelsesavtaler som slår fast at de kan fortsette til de fyller 70 år, dersom de ønsker det selv. Aldrimer.no har også avdekket at det er en rekke andre konflikter og betydelig uro internt i tjenesten. 1. juli avdekket vi at E-tjenesten la en hemmelig plan og kan ha satt denne ut i livet i 2016 da det nye spionskipet (Marjata 4) ble satt i drift i 2016.
Feil faktafremstilling kan ha flere årsaker. Noe skyldes dårlig håndverk eller for lite kunnskap. Andre ganger kan grunnen være et behov for å vri på virkeligheten.
Etter to måneders rungende taushet ønsket Forsvarsdepartementet for en uke siden plutselig å komme med et tilsvar i en av disse sakene. Eller en «korrigering», som kommunikasjonsrådgiver Lisa Nordøen i FD kalte det. Avsender for tilsvaret var kommunikasjonssjef i FD, Ingrid Dåsnes.
Les mer: Spørsmålene FD ikke vil svare på
Les mer: E-tjenesten varsler flytting av Fartøykontoret
Les mer: FD: Forsvaret opererer ikke i nord for å spare skatt
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
I løpet av noen få linjer greidde FD å begå hele fire ganske betydelige faktafeil. La meg få ta feilene i tur og orden her.
EKSEMPEL NUMMER 1
FDs beskrivelse: «Aldri Mer skriver at flyttingen av fartøyene MS Marjata og MS Eger fra Oslo til Kirkenes er skattemotivert. Det er feil.»
Her er det to feil: 1. Aldrimer.no har ikke noen gang skrevet at MS Egers hjemmehavn har vært i Kirkenes. Den har for hele MS Egers operative tid fra 2017 vært i Harstad, hvilket også fremgår av våre artikler. 2. Flere kilder fra E-tjenesten har opplyst at det ble lagt en plan for å spare millionbeløp i arbeidsgiveravgift og at dette var en medvirkende årsak til flyttingen av Fartøykontoret til Kirkenes i 2016. En av disse kildene deltok selv på møter der dette ble diskutert i drøftet ved E-tjenestens hovedkvarter i Oslo forut for flyttingen. Kilden har sagt seg villig til å vitne under straffansvar i retten dersom nødvendig. Rapportering til offentlige myndigheter tyder også på at planen ble satt ut i livet, men FD og E-tjenesten nekter å svare på spørsmål om saken. Det er imidlertid grunn til å tro at opplysningene ville ha blitt møtt med kraftfulle dementier dersom de var helt grunnløse.
Les mer: E-tjenesten la hemmelig plan: Ville unngå skatt for 10,5 mill. årlig
Les mer: E-tjenesten kan ha drevet i strid med loven
EKSEMPEL NUMMER 2
FDs beskrivelse: «Fartøykontoret som har ansvaret for driften av disse fartøyene har lenge vært plassert på Østlandet, og det har en historisk forklaring i at det i sin tid tilhørte Forsvarets Forskningsinstitutt. Nå tilhører fartøyene Etterretningstjenesten.»
Det som er riktig: De fire ulike fartøyene (M1 til M4) som i etterkrigstiden er blitt døpt MS Marjata har helt siden starten vært driftet for E-tjenesten, men fram til rundt 2000 stod FFI Fartøykontoret for driften, for å forsøke å skjule koplingen til E-tjenesten. Sjef for Fartøykontoret, også i tiden driften av fartøyet ble forsøkt skjult under FFIs paraply, ble tilsatt av og rapporterte til E-tjenesten.
EKSEMPEL NUMMER 3
FDs beskrivelse: « Fra neste år av flytter E-tjenesten hjemmehavn til Harstad, og da blir også fartøykontoret liggende der.»
Det som er riktig: MS Marjata (M4) flyttet i praksis hjemmehavn fra Kirkenes til Harstad allerede i juni i fjor, ifølge personell som arbeidet på fartøyet på det tidspunktet, mens Fartøykontoret er blitt værende i Kirkenes. Harstad er den dag i dag oppført i offisielle registre som offisiell hjemmehavn for MS Marjata. Således er det ikke riktig at flytting av hjemmehavn skjer til neste år. Den er allerede foretatt. Dersom Fartøykontoret også flyttes til Harstad neste år, er det 1,5 til 2 år etter at MS Marjatas hjemmehavn ble flyttet ut av Finnmark og all virksomhet under Fartøykontoret således har foregått i en annen regional sone mtp beregning av arbeidsgiveravgift.
Feil faktafremstilling kan ha flere årsaker. Noe skyldes dårlig håndverk eller for lite kunnskap. Andre ganger kan grunnen være et behov for å vri på virkeligheten, for å skape det som etterhvert er blitt kjent som alternative fakta. Jeg har flere ganger opplevd, også det fra nettopp E-tjenesten, at nyhetssaker gjengis upresist og feilaktig, for deretter at man kommer med et dementi om noe annet enn det jeg faktisk har skrevet. Jeg har tidligere kalt dette en amerikanisering av kommunikasjonsfaget i den norske statsforvaltningen. Dette er en ytterst problematisk tendens.
FD valgte (…) å pushe fram et tilsvar som de er blitt gjort oppmerksom på inneholder flere betydelige faktafeil.
Som redaktør er det problematisk å publisere artikler jeg vet inneholder misvisende opplysninger og faktafeil. Da FD første gang sendte artikkelen til Aldrimer.no, svarte jeg derfor med en mail der jeg skrev: « Det er flere faktafeil i dette innlegget. Det er derfor problematisk å publisere det i den form det har nå.» Jeg redegjorde deretter for faktafeilene, i grove trekk slik de er gjengitt ovenfor. Deretter inviterte jeg FD til å korrigere feilene og komme med en ny versjon, noe som også ville være i FDs egen interesse. Trodde jeg. Etter en ny runde torsdag denne uken, der jeg måtte purre på et svar, kom den endelige tilbakemeldingen fra kommunikasjonsrådgiveren: «Forsvarsdepartementet har gitt vårt tilsvar til saken. Det er din redaksjonelle frihet å tilbakeholde dette tilsvaret. Vi har ikke ytterligere å legge til.» FD valgte dermed å pushe fram et tilsvar som de er blitt gjort oppmerksom på inneholder flere betydelige faktafeil.
Les mer: FD: Forsvaret opererer ikke i nord for å spare skatt
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Journalister som arbeider mye opp mot Forsvaret og Forsvarsdepartementet (FD), meg selv medregnet, har med uro sett denne utviklingen over tid. Da jeg begynte å drive journalistikk rundt Forsvaret på 1990-tallet, var det en helt annen tillit og integritet som gjorde seg gjeldende som den dominerende tendensen for Forsvarets mediehåndtering. Fortsatt blir jeg imponert av håndverket som mange kommunikasjonsfolk i Forsvaret utøver, der redelighet og faglighet er styrende for håndteringen. Og heller ikke når det gjelder FD er inntrykket ensidig negativt. Det er mange dyktige mennesker som utøver talsmannsjobben. De siste månedene har jeg trodd at det var i ferd med å bedre seg. Men med en gang du som journalist setter tennene i noe som er mer enn gjennomsnittlig kontroversielt og journalistisk betent, får mediehåndteringen preg av trenering, taushet og innimellom også motangrep og latterliggjøring.
Jeg har en rekke ganger de siste fire-fem årene fått høre fra kolleger at sentrale talspersoner i regjeringsapparatet har slengt svært negative kommentarer om undertegnede, i den tro om at de slik best forebygger at andre medier går videre på nyhetssaker Aldrimer.no kommer med. Dette er gjort også fra personer som har arbeidet ved Statsministerens kontor, som også har ringt rundt og advart mot å snakke med oss. Det er en veldig spesiell håndteringsform, for å si det pent. Og milevis unna Statens vedtatte kommunikasjonspolitikk.
Nærheten som skulle gi mer effektivitet har lagt en klam hånd over den fagmilitære uavhengigheten.
Det er trist å oppleve at ordentlige og redelige mennesker i Forsvaret, som gjerne vil snakke med journalister og gi saklig og god informasjon, ikke får lov til å gjøre det. Enda flere løper og gjemmer seg. Høytstående offiserer som har i oppgave å forsvare Norge mot en ytre fiende når den mest alvorlige fare truer. Nesten all informasjon med Forsvarsdepartementet (FD), Forsvaret og ulike avdelinger må nå skje skriftlig per e-post. E-postintervjuer gir lite rom for nyanser og oppfølgingsspørsmål. Det gjør det langt mer krevende å gjøre den journalistiske jobben. Noen ganger skjer kommunikasjonen på e-post fordi dette er enklere. Men mest av alt fordi at man er redd for å gi for mange opplysninger dersom man stiller opp til muntlige intervjuer. Og i ganske mange tilfeller får jeg inntrykk av at personen på den andre siden ønsker å kunne dokumentere hvor lite han eller hun har gitt av opplysninger, i tilfelle det blir lekkasjejakt på kilder. Noe det ofte gjør. Og de få som tør å være åpenhjertige likevel, begår den feilen normalt bare en gang. Det er et trist syn.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Mange fagmilitære peker på at dette trolig er en av mange konsekvenser av reformen Integrert-strategisk-ledelse (ISL), som ble gjennomført 1. august 2003. Endringen innebar at daværende Forsvarets Overkommando (FO) på Huseby ble samlokalisert med Forsvarsdepartementet (FD), og fikk nytt navn: Forsvarsstaben. Dette var etter britisk modell. Men nærheten som skulle gi mer effektivitet har lagt en klam hånd over den fagmilitære uavhengigheten. Nå er det slik at det ofte ikke er mer enn noen få meter mellom menneskene som skal utrede en sak for forsvarssjefen og til de embedsfolkene som skal ta stilling til samme sak for Forsvarsdepartementet (FD). På kommunikasjonssiden heter det seg forsvarssjefen har egne talspersoner, mens FD har sine. Men de sitter i samme rom og har samme ledelse. Da blir det ikke mye nyanser og rom for brytninger. Da blir det enkelt, for enkelt, å kreve at alle skal gå i takt og at all informasjon til mediene skal nøye koordineres og kontrolleres. Alt for å unngå enhver situasjon som kan smake av politisk bråk eller belastning. Dette ser vi i sak etter sak.
Innføringen av ISL som organisasjonsmodell og den ufriheten som har lagt seg over den interne kulturen, av mange opplevd som en fryktbasert kultur, har også sine interne omkostninger. Det er oppstått en økende mistro mellom deler av Forsvarets militære organisasjon og Forsvarsdepartementet, som gjør at departementets legitimitet er svekket. Ofte er det uklare og overflytende grenser mellom styringsiver, avmakt og mediehåndtering. Jeg har opplevd at FD dementerer forsvarssjefens uttalelser, uten å først ha sjekket med forsvarssjefen selv. I det aktuelle tilfellet var sitatene spilt inn med diktafon, så det hersket ikke noen tvil om hva som var sagt. Men siden FD mislikte vinklingen på nyhetssaken, besluttet noen enten på kommunikasjonssiden eller i embedsverket at man skulle dementere forsvarssjefens uttalelser mens forsvarssjefen selv satt i møter i Brussel. Jeg opplevde dette som svært ugreit. Men jeg er rimelig sikker på at forsvarssjefen ikke var spesielt fornøyd han heller. Jeg har også opplevd ansatte i Forsvaret som beklager og er lei seg for at de ikke får lov til å gi flere opplysninger, og som opplever at restriksjonene er altfor mange. Tross alt forvalter Forsvaret betydelige milliardbeløp av offentlige midler hvert år. Og etaten skal være ansvarlig for å ivareta rikets sikkerhet i krise og krig, dersom det skulle bli nødvendig. Da bør offentligheten får vite mer enn i dag.
Deler av Forsvarets virksomhet må selvsagt skjermes fra innsyn, fordi åpenhet om eksempelvis ytelsen til våpen- og forsvarssystemer vil kunne skade landets forsvarsevne. Men denne retten til hemmelighold misbrukes i betydelig omfang til å også holde hemmelig saker av mer politiske bekvemmelighetshensyn. Det burde være unødvendig å minne om Grunnlovens §100, men jeg gjør det likevel: I denne lovbestemmelsen heter det at det skal være ytringsfrihet i riket, samt at det påhviler statlige myndigheter å legge til rette for en åpen og opplyst samtale. Ikke å trenere den, tie den ihjel eller drive feilinformasjon.
***
Tips oss: Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om? Ta kontakt med oss, enten på post@aldrimer.no eller via det krypterte kontaktskjemaet på våre nettsider eller send en kryptert melding via appen Signal til tlf. 4177 5050.
Støtt oss: Vi blir veldig glade dersom du ønsker å støtte vår kritiske og uavhengige journalistikk økonomisk. Mer informasjon her.
Kjetil Stormark
Kjetil Stormark er en journalist, forfatter og redaktør med mer enn 30 års journalistisk fartstid. Hans spesialområder er forsvars- og sikkerhetspolitikk, Forsvaret, politiet, terrorangrepene 22. juli 2011 spesielt og terrorisme generelt, etterretning, ekstremisme og historiske forhold fra den kalde krigen. Han har gjennomført mange dokumentarprosjekter, både som bøker og filmer. Stormark blir mye brukt som kommentator på stoffområder han dekker. Stormark er tidligere PR-rådgiver i byrået JKL Oslo. Stormark var presseråd for den norske FN-delegasjonen i New York da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.
